1Efraim omringar meg med lygn,
Israels ætt med svik.
Juda held ikkje fast ved Gud,
han som er heilag og trufast.
2Efraim trår etter vind,
jagar heile dagen etter austavind.
Dei hopar opp lygn og vald.
Dei gjer pakt med Assur
og fører olje til Egypt.
3Herren fører sak med Juda,
han vil straffa Jakob for hans ferd,
gje han att for det han har gjort.
4I mors liv heldt han bror sin i hælen,
i sin manndom stridde han med Gud,
5han stridde med engelen og vann.
Han gret og bad om nåde.
I Betel møtte han Gud
– der talar han med oss.
6Herren, Allhærs Gud,
Herren er hans namn.
7Men du skal venda om til din Gud.
Hald fast på truskap og rett,
set alltid di von til din Gud!
8Kræmarfolket har falske vekter i handa,
det likar å gjera urett.
9Efraim seier:
«Eg har då vorte rik,
eg har fått meg eigedom!
Med alt mitt strev har eg ikkje vorte skuldig
i noko som er synd.»
10Eg er Herren din Gud,
heilt frå du var i Egypt.
Enno vil eg la deg bu i telt
som den gongen eg møtte deg.
11Eg tala til profetane.
Eg lét dei få syner i mengd
og tala i likningar gjennom dei.
12Er Gilead fullt av misgjerning,
så skal dei verta til inkjes.
Ofrar dei oksar i Gilgal,
skal deira altar verta som steinrøysar
langsmed åkerfòrene.
13Jakob rømde til Aram-landet,
Israel tente for ei kone,
for å få seg ei kone gjætte han.
14Ved ein profet førte Herren
Israel opp frå Egypt,
og ved ein profet vakta han dei.
15Beisk harme har Efraim vekt.
Herren skal la hans blodskuld
koma over han sjølv
og gje han att for hans spott.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.