1Tenk på din skapar i ungdoms år,
før dei vonde dagane kjem,
før det lid til dei år då du må seia:
«Eg likar dei ikkje,»
2før solljos og måne og stjerner mørkjest,
og skyene kjem att etter regnet.
3Då skjelv dei som vaktar huset,
og dei sterke mennene krøkjest.
Dei som mel på kverna, held opp med sitt arbeid,
fordi dei har vorte så få;
og dei som ser ut gjennom gluggane, dimmest.
4Begge gatedørene vert stengde,
og kvernduren er døyvd;
fuglekvitringa tagnar,
og alle songmøyane vert lågmælte.
5Då syter ein for kvar bakke,
og skræmsler lurer på vegen.
Mandeltreet blømer,
grashoppa slepar seg fram,
og kapersen misser si kraft.
For mennesket går til sin evige bustad;
dei som skal gråta, ventar på gata.
6Ja, tenk på din skapar
før sølvsnora slitnar og gullskåla brest,
før krukka går sund attmed kjelda,
og hjulet brotnar og fell i brunnen,
7før støvet vender attende til jorda,
og ånda går til Gud, som gav henne.
8Berre ideleg fåfengd, seier Forkynnaren;
alt er fåfengd!
Ordtaka åt Forkynnaren9Forkynnaren var ein vismann, og han gav folket kunnskap. Han grunda og granska og laga mange ordtak.
10Forkynnaren la vinn på å finna gode ord og vendingar og skreiv ned det som er rett og sant.
11Ord av vismenn er som broddar,
fyndord i samling trengjer inn som naglar.
Dei kjem frå ein og same hyrdingen.
12Men elles, son min, lat deg åtvara!
Det er ingen ende på all bokskrivinga,
og mykje gransking leitar på kroppen.
13Til sist kan alt samlast i dette:
Ottast Gud, og hald hans bod!
Det bør alle menneske gjera.
14For Gud skal døma kvar gjerning,
halda dom over alt som er løynt,
anten det er godt eller vondt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.