1Så samla Josva alle Israels-ættene i Sikem. Han kalla til seg dei eldste i Israel og hovdingane, domarane og tilsynsmennene deira. Dei steig fram for Guds åsyn,
2og Josva tala til heile folket:
Så seier Herren, Israels Gud: I gamle dagar budde fedrane dykkar, og mellom dei Tarah, far til Abraham og Nakor, på hi sida av Storelva, og dei dyrka framande gudar.
14Så ha då age for Herren, og ten han ærleg og trufast! Skil dykk av med dei gudane som fedrane dykkar dyrka på hi sida av Storelva og i Egypt, og ten Herren!
21Folket svara: «Nei! Herren vil vi tena.»
22Då sa Josva til dei: «Så er de vitne mot dykk sjølve at de har valt Herren og vil tena han.» Dei svara: «Ja, vi er vitne.»
23Josva sa: «Få då bort dei framande gudane som er hjå dykk, og bøy hjarta til Herren, Israels Gud!» Josva døyr
29Ei tid etter at dette hadde hendt, døydde Josva Nunsson, Herrens tenar, hundre og ti år gamal.
30Dei gravla han på hans eigen heimstad, i Timnat-Serah, som ligg i Efraims-fjella, nordanfor Ga'asj-fjellet.
31Israelittane tente Herren så lenge Josva levde, og så lenge dei endå var i live, dei gamle som levde lenger enn Josva, og som kjende til alle dei storverk Herren hadde gjort mot Israel.
32Beina åt Josef, som israelittane hadde ført med seg frå Egypt, gravla dei attmed Sikem, på det jordstykket som Jakob hadde kjøpt for hundre kesittar av sønene til Hamor, far til Sikem, og som Josefs-sønene hadde fått til odel og eige.
33Då Elasar, son til Aron, døydde, gravla dei han i Gibea, den byen som Pinhas, son hans, hadde fått i Efraims-fjella.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
