1I det tiande året, den tolvte dagen i den tiande månaden, kom Herrens ord til meg, og det lydde så:
2Menneske, vend deg mot farao, kongen i Egypt! Tal profetord mot han og mot heile Egypt
Så seier Herren Gud:
No kjem eg imot deg,
farao, konge over Egypt,
du store sjøuhyre
som ligg midt i elvane dine,
du som seier: «Nilen er min,
det er eg som har skapt han.»
4Eg set krokar i dine kjakar
og lèt all fisken i Nilen
hanga fast i dine skjel.
Så dreg eg deg opp or Nilen
saman med all fisken i elva
som heng fast i dine skjel.
5Eg kastar deg ut i øydemarka
med all den fisken som var i Nilen.
Der vert du liggjande på marka;
du skal aldri samlast eller sankast meir.
Eg gjev deg til føde for dyra på marka
og for fuglane under himmelen.
6Då skal alle som bur i Egypt,
sanna at eg er Herren.
Du har vore ei støtte av sev for Israel,
7difor vert du knekt når dei tek deg i handa,
men du kløyver handa på dei alle.
Når dei stør seg på deg, bryt du saman,
men du får alle hofter til å skjelva.
8Difor seier Herren Gud:
Sjå, no sender eg sverd imot deg
og rydjar ut både folk og fe.
9Egypt skal verta audn og øydemark,
og folket skal sanna at eg er Herren.
Fordi du har sagt: «Nilen er min,
det er eg som har skapt han,»
10difor går eg mot både deg og Nilen
og gjer Egypt til audn og øydemark,
uhyggjeleg aud frå Migdol til Syene,
ja, til grensa mot Nubia.
11Der skal ikkje eit menneske setja sin fot,
ikkje eit dyr skal fara ikring;
landet skal liggja ubygt i førti år.
12Eg gjer Egypt til ei øydemark
mellom land som er aude og tome,
og byane der skal liggja uhyggjeleg aude
mellom andre ruinbyar i førti år.
Eg spreier egyptarane mellom folka
og strøyer dei kringom i landa.
13Men så seier Herren Gud:
Når førti år er lidne,
vil eg samla egyptarane
frå folka dei er spreidde imellom.
14Eg vender lagnaden for egyptarane
og fører dei attende til Patros,
det landet dei kom ifrå,
og der skal dei vera eit lite rike.
15Det skal vera mindre enn andre rike
og skal ikkje lenger lyfta seg
over dei andre folka.
Eg lèt dei verta så få i talet
at dei ikkje kan rå over folkeslag.
16For Israels ætt skal dei aldri meir
vera ei livd som minner meg
om den synd dei gjer
når dei fylgjer Egypt.
Dei skal sanna at eg er Herren Gud. Babylonarkongen får løn for sitt strev
17I det tjuesjuande året, den fyrste dagen i den fyrste månaden, kom Herrens ord til meg, og det lydde så:
18Menneske! Nebukadnesar, kongen i Babylonia, har late hæren sin streva hardt mot Tyrus. Kvart hovud er skallet, og skinnet er avslite på kvar aksel. Men korkje han eller hæren hans har fått løn av Tyrus for alt sitt strev.
19Difor seier Herren Gud så: Sjå, no gjev eg Egypt til babylonarkongen Nebukadnesar. Han skal føra bort rikdomen der, røva og rana og ta hærfang, og det skal hæren hans ha i løn.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.