1Så seier Herren:
Kvar er det skilsmålsbrevet
som eg har sendt mor dykkar bort med?
Eller kven hadde krav på meg,
så eg laut selja dykk til han?
Nei, de vart selde fordi de synda,
og mor dykkar vart bortsend fordi de sveik meg.
2Kvifor fann eg ingen då eg kom,
kvifor fekk eg ikkje svar då eg ropa?
Er mi hand for kort til å frelsa,
har eg ikkje kraft til å berga?
Med eit trugande ord legg eg sjøen turr
og gjer elvar til øydemark,
så fisken døyr av torste
og ligg og rotnar fordi vatnet er borte.
3Eg kler himmelen i svart
og sveiper han i syrgjebunad. Herrens tenar er tillitsfull i trengsler
4Herren min Gud har gjeve meg
ei læresveins-tunge,
så eg med mitt ord kan styrkja den trøytte.
Kvar morgon vekkjer han mitt øyra,
så eg kan høyra på læresveins vis.
5Herren min Gud har opna mitt øyra.
Eg sette meg ikkje imot
og drog meg ikkje unna.
6Min rygg baud eg fram til dei som slo,
mine kinn til dei som reiv meg i skjegget.
Eg gøymde ikkje mitt andlet
for vanære og spytt.
7Herren min Gud kjem meg til hjelp;
difor skjemmest eg ikkje.
Difor gjer eg andletet hardt som flint,
og eg veit at eg ikkje vert til skammar.
8Han er nær,
han som hjelper meg til min rett.
Kven vil føra sak mot meg?
Lat oss møtast for retten!
Kven er min motpart?
Lat han stiga fram!
9Sjå, Herren min Gud kjem meg til hjelp.
Kven vil døma meg skuldig?
Dei vert alle utslitne som ein kledning,
mòl skal eta dei opp.
10Dei av dykk som har age for Herren,
skal høyra på hans tenar.
Den som ferdast i mørker
og ikkje ser det minste ljos,
han kan lita på Herrens namn
og stø seg til sin Gud.
11Men de som kveikjer opp eld
og skyt brannpiler til alle kantar,
gå inn i den logande elden,
mellom pilene som de har kveikt!
Frå mi hand kjem dette over dykk,
i pinsle skal de liggja.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.