1Israel er eit frodigt vintre, som ber mykje frukt; di meir frukt han fekk, di fleire altar bygde han; di betre det gjekk for landet hans, di fagrare biletsteinar gjorde han seg.
3ja, no må dei segja: Me hev ingen konge; for me hev ikkje ottast Herren, og kongen, kva kann vel han gjera for oss?
4Dei hev tala tome ord, svore falskt, gjort semja, og retten renn upp som forgiftigt ugras på åkerforene.
6Han og skal verta førd til Assur, ei gåva til kong Jareb; skam skal Efra'im henta seg, og Israel skal skjemmast for rådgjerdi si.
7Samaria-kongen skal kverva som ei treflis på vatnet.
10Etter min hug vil eg tukta dei, og folkeslag skal samla seg imot dei, når eg bind dei fast til båe misgjerningane deira.
11Efra'im er ei upptamd kviga, som likar å treskja, men eg legg eit åk på den fagre halsen hennar; eg vil spenna Efra'im fyre, Juda skal pløgja, Jakob skal horva.
12Så dykk eit sæde, som rettferd krev, hausta etter kjærleiks lov, brjot dykk nybrot! For no er det tidi til å søkja Herren, til han kjem og let rettferd regna yver dykk.
15Slikt skal Betel føra yver dykk for dykkar store vondskap; når morgonen rodar, er det ute, reint ute med Israels-kongen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.