1So hende det ei tvo års tid etter, at Farao drøymde han stod nedmed elvi.
2Og sjå, upp or elvi kom det sju kyr, vene å sjå til og holduge, og dei gjekk og beitte i storren.
3Og etter dei kom det sju andre kyr upp or elvi, stygge å sjå til og turrvorne, og dei stod på elvebakken hjå dei fyrste kyrne.
4Og dei stygge, turrvorne kyrne åt upp dei sju vene og holduge kyrne. Då vakna Farao.
5So sovna han att og hadde ein draum til. Han tykte han såg sju aks som skaut upp på eitt strå og var tjukke og vene.
6Og etter dei rann det upp sju aks som var tome og svidne av austanvinden.
7Og dei tome aksi gløypte dei sju tjukke og fulle aksa. Då vakna Farao og skyna at han hadde drøymt.
8Men um morgonen hadde han slik uro i seg. So sende han bod og kalla til seg alle runemeistrar i Egyptarland og alle dei vise menner der var. Og Farao fortalde dei draumane sine; men det var ingen som kunde tyda dei for han.
9Då tala skjenkjarmeisteren til Farao og sa: Mine eigne synder lyt eg minna um i dag.
44Og Farao sa til Josef: Eg er Farao. Ingen skal røyva hand eller fot i heile Egyptarlandet utan at du vil det.
45Og Farao kalla Josef Sofnat-Paneah og gav han Asnat til kona; ho var dotter åt Potifera, presten i On. So tok Josef til å ferdast kring i Egyptarland.
46Josef var tretti år gamal då han stod framfor Farao, kongen i Egyptarland. Og Josef bad vel leva med Farao og for heile Egyptarlandet igjenom.
47Og jordi bar inn i haugevis i dei sju ovåri.
48Og han samla allslags grøda av sju årsavlingar som dei fekk i Egyptarland, og la upp mat i byane. I kvar by la han upp grøda av åkrane som låg ikring.
49Og Josef hauga upp korn som havsens sand, uhorveleg mykje, til dei held upp å telja; for det var ikkje tal på.
50Fyrr det fyrste uåret kom, fekk Josef tvo søner med Asnat, dotter åt Potifera, presten i On.
52Og den andre kalla han Efra'im - av di Gud hev late meg veksa i det landet som eg leid vondt i.
53So leid dei til endes dei sju åri då det var slik ovnøgd i Egyptarlandet,
54og dei sju uåri tok til å koma, som Josef hadde sagt; då vart det naud og svolt i alle land, men i heile Egyptarland, der var brød.Sal 105,16
55Og heile Egyptarland svalt, og folket ropa til Farao etter brød. Då sa Farao til alle egyptarane: Gakk til Josef! Det han segjer til dykk, skal de gjera.
56Det var no naud og svolt yver heile landet. Då let Josef upp alle kornbuene og selde til egyptarane; for naudi var hard i Egyptarland.
57Og frå heile verdi kom dei til Egyptarland og vilde kjøpa korn hjå Josef; for naudi var stor all verdi yver.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.