1 Har de gløymt den formaninga som talar til dykk som til born:
Son min, forakt det ikkje når Herren viser deg til rette,
mist ikkje motet når han refsar.
6
og han straffar kvar son han tek seg av.
7Hald ut og lat dykk oppdra, for Gud tek seg av dykk som søner. Ja, lat meg få sjå ein son som faren ikkje viser til rette!
8Blir de ikkje viste til rette som alle andre, då er de ikkje søner, men uekte born.
9Vi har hatt våre jordiske fedrar som oppdrog oss, og vi hadde respekt for dei. Skal vi ikkje mykje heller bøya oss under Far til åndene, så vi kan leva?
10For fedrane viste oss til rette berre ei kort tid og slik dei sjølve syntest var best, men han gjer det til vårt beste, så vi skal bli heilage som han.
11
og dei skjelvande kne!
13
så det halte ikkje blir vridd ut av ledd, men heller blir lækt.
14 Nei, de er komne til Sion-fjellet, til den levande Guds by, det himmelske Jerusalem, til dei mange tusen englar, til ei høgtidsfeiring,
23
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.