1Då dei nærma seg Jerusalem og var komne til Betfage ved Oljeberget, sende Jesus to læresveinar i veg
2og sa til dei: «Gå inn i den landsbyen som ligg framfor dykk! Der skal de straks finna eit esel som står bunde og har ein fole hos seg. Desse skal de løysa og leia til meg.
3Og om nokon kjem med spørsmål, då skal de svara: ‘Herren har bruk for dei.’ Då sender han dei hit med ein gong.»
4Dette hende for at det skulle oppfyllast, det som er tala gjennom profeten:
5 Sei til dotter Sion:
Sjå, kongen din kjem til deg,
audmjuk er han og rid på eit esel
og på folen til eit trekkdyr.
6Læresveinane gjekk av stad og gjorde som Jesus hadde sagt.
7Og folket som gjekk føre, og dei som følgde etter, ropa:
Hosianna, Davids son!
Velsigna er han som kjem i Herrens namn!
Hosianna i det høgste!
10Då han drog inn i Jerusalem, vart det uro i heile byen, og dei spurde: «Kven er dette?»
11Så gjekk Jesus inn på tempelplassen og dreiv ut alle som selde og kjøpte der. Han velte borda til pengevekslarane og benkene til dei som selde duer
13
har du late lovsong lyda!»
17Så gjekk han frå dei og ut av byen, til Betania. Der var han om natta.
Fikentreet som ikkje bar frukt(Mark 11,12–14.20–24)18Då Jesus tidleg om morgonen var på veg tilbake til byen, vart han svolten.
19Han fekk sjå eit fikentre ved sida av vegen og gjekk bort til det, men fann ikkje anna enn lauv. Då sa han til treet: «Aldri meir skal du bera frukt.» Og straks visna fikentreet.
20Læresveinane undra seg då dei såg det, og sa: «Korleis hadde det seg at fikentreet visna så brått?»
21Kven av dei to gjorde som faren ville?» «Den første», svara dei. Då sa Jesus til dei: «Sanneleg, eg seier dykk: Tollarar og horer kjem før inn i Guds rike enn de.
32
har vorte hjørnestein.
Dette er Herrens eige verk,
underfullt er det i våre auge.
43 8,11f; Apg 13,46; Rom 11,11 Difor seier eg dykk: Guds rike skal takast ifrå dykk og gjevast til eit folk som ber dei fruktene som høyrer riket til.
44Den som fell mot denne steinen, skal bli sundslegen. Og den som steinen fell på, skal bli knust.»
45Då overprestane og farisearane høyrde likningane hans, skjøna dei at det var dei han sikta til.
4621,11+Dei ville gjerne ha gripe han, men torde ikkje for folket, som heldt han for ein profet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.