1 Adonja samrådde seg med Joab, son til Seruja, og med presten Abjatar, som følgde han og støtta han.
8Men det var andre som ikkje heldt med Adonja: presten Sadok og Benaja, son til Jojada, profeten Natan, Sjimi, Re'i og dei beste krigarane til David.
9 Ein dag slakta Adonja småfe, storfe og gjøkalvar ved Sohelet-steinen, som ligg like ved Rogel-kjelda. Han bad til seg alle brørne sine, sønene til kongen, og alle frå Juda som var i teneste hos kongen.
10Men profeten Natan, Benaja, krigarane og Salomo, bror sin, baud han ikkje inn.
11Då sa Natan til Batseba, mor til Salomo: «Du har vel høyrt at Adonja, son til Haggit, har vorte konge, utan at David, herren vår, veit om det?
12Kom, lat meg no få gje deg eit råd, så du kan berga livet til både deg og Salomo, son din.
13Gå og stig fram for kong David og sei til han: Herre konge, har ikkje du svore for tenestekvinna di at Salomo, son min, skal bli konge etter deg og sitja på di trone? Kvifor har då Adonja vorte konge?
14Og så, medan du enno står der og snakkar med kongen, skal eg koma inn og stadfesta orda dine.»
15Då gjekk Batseba inn i kammeret til kongen. Kongen var no svært gammal, og Abisjag frå Sjunem tente han.
16Batseba knelte og bøygde seg for kongen, og kongen spurde: «Kva er det du vil?»
17Ho svara: «Herre, du har svore ved Herren din Gud og lova tenestekvinna di at Salomo, son min, skal bli konge etter deg og sitja på di trone.
18Men no har Adonja vorte konge, utan at du, herre konge, veit om det.
19Han har slakta oksar, gjøkalvar og sauer i mengdevis og bede til seg alle kongssønene, presten Abjatar og hærføraren Joab. Men Salomo, tenaren din, har han ikkje bede.
20Men mot deg, herre konge, har heile Israel no vendt sine auge. Dei ventar at du skal kunngjera kven som skal sitja på trona etter kongen.
21Elles kjem eg og Salomo, son min, til å stå som skuldige når du, herre konge, kviler hos fedrane dine.»
22Medan ho enno snakka med kongen, kom profeten Natan.
23Det vart meldt kongen at profeten Natan var der. Og han kom inn og steig fram for kongen og kasta seg med andletet mot jorda framfor han.
24«Herre konge», sa Natan, «har du sagt at Adonja skal bli konge etter deg og sitja på di trone?
25For i dag har han gått ned til Rogel-kjelda og slakta oksar, gjøkalvar og sauer i hopetal. Han har bede til seg alle kongssønene, hærførarane og presten Abjatar. No et og drikk dei med han og ropar: Leve kong Adonja!
26Men meg, tenaren din, har han ikkje bede, og heller ikkje presten Sadok eller Benaja, son til Jojada, eller Salomo, tenaren din.
27Har dette hendt på ditt bod, herre konge, utan at du har late tenaren din vita kven som skal sitja på trona etter kongen?»
28Då tok kong David til orde og sa: «Kall Batseba inn til meg!» Ho steig fram for kongen og vart ståande der.
29og kongen sa til dei: «Ta med dykk mennene til kongen dykkar! Lat Salomo, son min, ri på mitt eige muldyr og før han ned til Gihon-kjelda.
34Der skal presten Sadok og profeten Natan salva han til konge over Israel. Dei skal blåsa i horn og ropa: Leve kong Salomo!
35Så skal de følgja han hit opp. Og når han kjem, skal han setja seg på trona mi. Han skal bli konge i staden for meg. Det er han eg har sett ut til å styra over Israel og Juda.»
36Då tok Benaja, son til Jojada, til orde og sa til kongen: «Amen! Måtte Herren, min herre konges Gud, stadfesta det!
37Måtte Herren vera med Salomo som han har vore med deg, og gjera trona hans endå større enn trona til kong David, herren min.»
38Så gjekk dei ned, presten Sadok, profeten Natan, Benaja, son til Jojada, og kretarane og pletarane. Dei lét Salomo ri på kong Davids muldyr og førte han ned til Gihon-kjelda.
39Adonja vart så redd Salomo at han reiste seg, gjekk av stad og greip fatt i altarhorna.
51Salomo fekk melding om at Adonja var vorten så redd kongen at han hadde gripe tak i altarhorna og sagt: «No må kong Salomo sverja på at han ikkje vil la tenaren sin døy for sverd.»
52Salomo sa: «Oppfører han seg som ein heiderleg mann, skal det ikkje bli krumma eit hår på hovudet hans. Men gjer han seg skuldig i noko vondt, skal han døy.»
53Så sende kong Salomo folk av garde for å henta han ned frå altaret. Då han kom til kong Salomo, kasta han seg ned for han, og Salomo sa til han: «Du kan gå heim.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.