1Dette er den velsigninga som gudsmannen Moses lyste over israelittane før han døydde:
2 Herren kom frå Sinai,
frå Se'ir stråla han fram for dei.
I lysglans kom han frå Paran-fjellet
med heilage i titusental
som strøymde fram på hans høgre side.
3Ja, han elskar sitt folk.
Alle hans heilage er i hans hand.
Dei set seg ned ved dine føter
og tek imot av dine ord.
4 Det stod fram ein konge i Jesjurun
då hovdingane i folket
kom saman med stammane i Israel.
6Måtte Ruben leva og aldri døy ut,
måtte mennene hans bli talrike!
7Dette gjeld Juda. Han sa:
Herre, høyr ropa frå Juda
og lat han koma til folket sitt!
Med hendene strider han for det.
Ver hans hjelp mot fiendane!
8 Om Levi sa han:
Dine tummim og urim
skal vera hos din trufaste mann,
han som du sette på prøve ved Massa
og stridde mot ved Meriba-kjelda.
9 Om Benjamin sa han:
Herrens kjære ven bur trygt og sikkert.
Herren vernar han heile dagen,
mellom skuldrene hans får han bu.
13 med alt godt som fyller jorda,
og med velvilje frå han
som budde i klungeren.
Lat dette koma over Josefs hovud,
over issen på han
som er fyrste blant sine brør.
17 Sæl er du, Israel. Kven er som du?
Du er eit folk som er frelst av Herren,
ditt vernande skjold og ditt sigrande sverd.
Dine fiendar skal krypa for deg
medan du skrid fram over høgdene deira.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.