1-3Jeg så enda en mektig engel som kom ned fra Himmelen omringet av en sky. Det var en regnbue over hodet hans, ansiktet var som solen, og føttene så ut som søyler som sto i flamme. Han hadde en liten, åpen bok i hånden. Han satte den høyre foten på havet og den venstre foten på landjorden, og deretter ropte han høyt som en brølende løve. Så hørtes tordenskrall fra sju tordener som forkynte et budskap.
4Da de sju tordenskrallene stilnet, skulle jeg til å skrive. Men så hørte jeg en stemme fra Himmelen som sa til meg: «Ikke skriv ned det som de sju tordener sa! Sett heller et segl på det!»
5-6Engelen som jeg så stå på havet og på landjorden, løftet hånden mot Himmelen og sverget ved Ham som lever i all evighet, Han som skapte Himmelen og alt som er i den, og som skapte jorden og alt som er på den og havet og alt det som er i det. Engelen sa at fra nå av var tiden ute.
7Så når den sjuende engelen skal til å blåse i basunen, da er Guds mysterium ferdig. Da har alt Han har forkynt for sine tjenere og profetene, gått i oppfyllelse.
Johannes spiser den lille boken8-11Stemmen som jeg hadde hørt fra Himmelen, talte til meg igjen og sa: «Gå, og ta den lille boken som er åpen i hånden på den engelen som står på havet og på landjorden.» Så gikk jeg til engelen og sa til ham: «Gi meg den lille boken!» Han svarte: «Ta den og spis den! Den vil kjennes bitter når du har svelget den og gi deg smerte i magen. I munnen skal den smake søtt som honning.» Så tok jeg den lille boken ut av hånden til engelen og spiste den. Den var søt som honning i munnen, men da jeg hadde spist den, fikk jeg vondt i magen. Så sa engelen til meg: «Du må profetere igjen for mange folk, folkeslag, språk og konger.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
