1-3Alle hærførerne, Johanan, Kareahs sønn, og Jesanja, Hosjajas sønn, og hele folket, fra den minste til den største, gikk nå fram til profeten Jeremia. Alle disse henvendte seg til ham: «Vi ber deg, ta imot vår bønn om nåde. Gå i forbønn for oss til Herren din Gud. Fra å være mange, er vi, som du kan se, bare en rest igjen av folket. Be om at Herren din Gud skal fortelle oss hvilken vei vi skal gå, og hva vi må gjøre.»
4-6Da sa profeten Jeremia til dem: «Jeg har hørt bønnen deres, og jeg vil virkelig gå i forbønn til Herren deres Gud. Det Herren svarer, skal jeg fortelle til dere. Jeg skal ikke holde et eneste ord tilbake for dere.» Så sa de til Jeremia: «Med Herren som et sant og trofast vitne, skal vi være lydige mot det Herren sier. Hvert ord som Herren din Gud sender til oss ved deg, skal vi følge opp – enten det er godt eller ondt. Det vil vi gjøre for at det kan gå oss godt.»
7-12Etter ti dager kom Herrens Ord til Jeremia. Han kalte til seg Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, fra den minste til den største. Jeremia sa til dem: Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å bære fram deres bønn om nåde, sier: «Hvis dere fortsatt blir værende i dette landet, skal Jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned. Jeg skal plante dere og ikke rykke dere opp. For Jeg angrer den onde ulykken Jeg har ført over dere. Ikke vær redd for kongen i Babel, for Jeg er med dere for å redde dere. Jeg skal passe på at han ikke tar dere. Jeg skal vise dere barmhjertighet, så han skal ha barmhjertighet med dere og la dere dra tilbake til deres eget land.
13-16Men dersom dere sier: ‘Vi vil ikke bli værende i dette landet’, og dere velger å være ulydige mot det Herren sier til dere, da vil det gå dere ille. Sier dere: ‘Nei, vi vil dra til Egypt, og vi vil slippe å se krig og høre lyden av krigshornet, vi vil ikke lenger være sultne etter brød, og der vil vi bo’, da må dere nå høre hva Herren sier til dere som er en rest av Judas folk! Hvis dere virkelig vil dra til Egypt for å bo der, da skal dere oppleve nettopp det dere frykter for. Hungersnøden som dere var så redde for, skal trenge seg på dere, og der skal dere dø.
17-18Det skal skje: Alle de mennene som drar til Egypt for å bosette seg der, skal dø enten ved sverd, hungersnød eller pest. Ingen skal slippe den onde ulykken som Jeg skal føre over dem. Slik Jeg måtte bli sint på dere mens dere bodde i Jerusalem, slik må Jeg også bli sint på dere i Egypt. Dere skal bli et folk til skrekk og advarsel. Dere skal ikke få se dette stedet mer.»
19-22Herren har sagt til dere som er igjen i Juda: «Ikke dra til Egypt! La det være klart at Jeg advarer dere mot det.» Om dere gjør det, narrer dere dere selv og setter livet på spill. Dere sendte meg til Herren deres Gud for å gå i forbønn for dere, for dere sa at alt det Herren vår Gud sier, skulle dere gjøre. I dag har jeg sagt dere hva som er Herrens vilje, men dere vil jo ikke høre. Derfor skal dere nå vite at det er sikkert at dere kommer til å dø enten ved sverd, hungersnød eller pest på det stedet som dere ønsker å dra for å bosette dere.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
