1-2Mens Apollos var i Korint, kom Paulus til Efesos etter å ha reist gjennom de øvre distriktene. Der møtte han noen nyfrelste, og han spurte dem om de hadde tatt imot Den Hellige Ånd da de kom til tro. Men da svarte de: «Vi har ikke engang hørt at det finnes en Hellig Ånd.»
3-4Paulus sa da: «Men dere er vel døpt?» De svarte: «Vi er døpt med Johannes’ dåp.» Da forklarte Paulus for dem at Johannes døpte for at folk skulle vise at de ville leve for Gud. Han viste dem også at Johannes selv hadde forkynt for folket at de skulle tro på Jesus, Han som skulle komme etter ham.
5-7Da de hørte dette, ble de døpt i Jesu navn. Da Paulus hadde lagt hendene sine på dem, kom Den Hellige Ånd kom over dem, og de begynte å tale i tunger og profetere.
8-10I tre måneder var Paulus der i synagogen, og han talte frimodig og overbeviste dem om alt det som hadde med Guds rike å gjøre.
Men noen av dem ville ikke tro, og de begynte i stedet å snakke stygt til folk om evangeliet. Derfor trakk han og de andre kristne seg ut av synagogen, og Paulus forflyttet arbeidet til Tyrannus’ skole. Slik fortsatte de å arbeide i to år, og både jøder og grekere, ja, alle som bodde i Asia, fikk høre Guds Ord om Herren Jesus.
Mirakler opphøyer Jesus11-12Gud gjorde også uvanlige kraftige mirakler gjennom Paulus. Folk tok til og med arbeidstøy eller lommetørklær som Paulus hadde brukt under arbeidet for å tørke bort svette, og tok det med til syke mennesker. Da forlot sykdommene dem, og onde ånder for ut av dem som var plaget av slike.
13-16Noen jødiske menn som drev ut demoner, reiste rundt for å hjelpe dem som var plaget av onde ånder. Nå begynte de også å bruke Jesu navn i arbeidet sitt. De sa: «Vi driver dere ut ved den Jesus som Paulus forkynner.» Det var sju menn, alle sønner av Skevas, en jødisk øversteprest, som gjorde dette. Men da de skulle drive en ond ånd ut av en mann, svarte den onde ånden: «Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?» Så kastet den besatte mannen seg over dem og slo og mishandlet dem, slik at de måtte flykte nakne og forslåtte ut av huset.
17-18Alle som bodde i Efesos, fikk høre om dette, og de ble fylt av frykt og respekt for Gud og lovpriste Jesus.
Mange av dem som var blitt kristne, kom nå og bekjente ting de hadde drevet med som de trengte tilgivelse for.
19-20Mange av dem som hadde drevet med trolldomskunster, samlet sammen bøkene sine, kom med dem og brente dem mens alle så på. Og de regnet ut verdien av dem og fant ut at den samlede verdien var 50 000 dagslønner. Slik spredte Herrens Ord seg sterkt og fikk stor innflytelse.
Opprøret i Efesos21-23Da dette var fullført, kjente Paulus at Ånden ville han skulle dra videre gjennom Makedonia og Akaia, for så å komme til Jerusalem. Han sa: «Etter at jeg har vært der, må jeg også dra til Roma.»
Så sendte han Timoteus og Erastus, to av sine medarbeidere, til Makedonia. Men selv ble han fortsatt en tid i Asia. Omtrent på denne tiden ble det stor uro om budskapet om Veien.
24-26En sølvsmed som het Demetrius, som lagde små kopier av Artemis’ templer i sølv for gudinnen Diana, hadde startet bråket.
Han og alle de som jobbet for ham, tjente gode penger på det de gjorde. Derfor kalte han sammen alle arbeiderne og sa: «Medarbeidere, dere vet at vi tjener penger på det vi lager. Nå står vår inntekt i fare. Dessuten kan dere både se og høre at ikke bare i Efesos, men nesten over hele Asia overbeviser denne Paulus folk slik at de slutter å tro på guder som er lagd av menneskehender.
27Dermed er det ikke bare våre forretninger som står på spill, men det går jo utover den store gudinnen Artemis og tempelet hennes. Hun, som blir tilbedt i hele Asia og hele verden, mister sin popularitet og guddommelige anseelse.»
28-29Da de hørte dette, ble de rasende. De ropte: «Stor er efesernes Artemis!» Det spredte seg en opprørstemning i hele byen, og i fellesskap stormet folket inn i teateret og gikk løs på makedonierne Gaius og Aristarkus, som var Paulus’ medarbeidere når han var ute på reiser.
30-32Paulus ville gå inn til teateret, men de andre kristne på stedet holdt ham tilbake. Noen av tjenestemennene fra Asia, som var hans venner, sendte da beskjed til Paulus og sa at han ikke måtte gå inn i teateret. Den opphissede forsamlingen ropte i munnen på hverandre, for de var i full forvirring, og de fleste av dem visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
33-34Etter en stund sendte jødene fram en mann som het Aleksander, for å forklare situasjonen. Aleksander gjorde tegn med hånden for å få ro, siden han ønsket å holde en tale på vegne av folket.
Men da forsamlingen forsto at han var jøde, ropte de enstemmig og taktfast i to timer: «Stor er efesernes Artemis! Stor er efesernes Artemis!»
35-37Til slutt fikk borgermesteren beroliget folkemengden. Han sa: «Innbyggere i Efesos, hvilket menneske er det som ikke vet at byen vår er en tempelvokter for den store gudinnen Artemis, og for bildet som falt ned fra himmelen?
Det kan ikke benektes, og derfor må dere være stille og ikke gjøre noe forhastet. For dere har ført hit noen menn som verken er tempelrøvere eller spottere av gudinnen vår.
38-41Dersom Demetrius og de håndverkerne som er med ham, har en sak de ønsker å ta opp mot noen, så må de gå til retten med det. Vi har guvernører som tar seg av slikt. Der kan de forskjellige partene få komme med sine anklager mot hverandre.
Dersom det er andre krav, så skal de avgjøres i den lovbestemte forsamlingen. Nå står dere i fare for å bli tiltalt for å ha dratt i gang dette opprøret. Dersom de romerske myndighetene krever en forklaring, har vi jo ingen god grunn å komme med!» Da han hadde sagt dette, fikk han oppløst forsamlingen, og hver og en gikk til sitt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
