1-3Joram, Ahabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i det attende regjeringsåret til Josjafat, kongen av Juda. Joram var konge i tolv år. Han levde ikke rett for Herren, men gjorde mye ondt. Riktignok fikk han revet ned Ba’al-støtten som faren hans hadde lagd, men han ba til avguder og fikk, akkurat som Jeroboam, Israels folk til å synde mot Herren ved å tilbe avguder. Slik holdt han på.
4-5Mesja, Moabs konge, var saueoppdretter. Han måtte betale kongen av Israel 100 000 lam og gi ham ull av 100 000 værer. Da Ahab døde, gjorde Moabs konge opprør mot kongen av Israel.
6-8På denne tiden dro kong Joram ut fra Samaria, og han samlet seg soldater fra hele Israel. Han sendte bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du hjelpe meg å krige mot Moab?» Josjafat svarte: «Jeg vil bli med deg. Jeg står sammen med deg, for mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.» Josjafat lurte på fra hvilken retning de skulle angripe. Kong Joram svarte: «Gjennom ødemarken i Edom.»
9-12Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge ut sammen. Men da de hadde vandret i sju dager, var det ikke noe vann igjen til hæren eller til dyrene de hadde med seg. Kongen av Israel sa: «Å, er Herrens vilje at alle vi tre konger skal gis til moabittene?» Men Josjafat spurte: «Finnes det ikke én Herrens profet her, så vi kan spørre Herren om råd gjennom ham?» Da svarte en av tjenerne til Israels konge: «Elisja, Sjafats sønn, er her. Det var han som var Elias tjener.» Josjafat svarte: «Han vet sikkert å få råd hos Herren for oss.» Så oppsøkte de tre kongene Elisja.
13-15Da sa Elisja til kongen av Israel: «Hvorfor kommer du til meg? Søk heller hjelp hos profetene til avgudene som du og foreldrene dine har tilbedt!» Men kongen av Israel svarte: «Nei, for Herren har kalt oss, tre konger, til å gå til krig mot moabittene.» Elisja sa: «Så sant Hærskarenes Herre lever, for det er Ham jeg er ansvarlig for, så ville jeg ikke så mye som å kaste et blikk på deg hvis ikke det var for Josjafat, kongen av Juda. Hent nå hit en harpespiller til meg!» Da harpespilleren spilte, kom Herrens Ånd kom over Elisja.
16-19Da sa han: «Herren sier at dere skal grave grøfter i dalen her – mange grøfter! For Herren sier at dalen skal bli fylt med vann. Det skal skje uten at dere merker noe til vinden eller ser noe regn. Likevel skal dalen bli fylt av vann, slik at dere og dyrene deres kan få drikke. Ikke nok med det, men Herren vil også la dere vinne over moabittene. Dere skal slå til mot alle de viktige byene. På veien skal dere hogge ned hvert godt tre og stoppe til hver vannkilde. Hvert godt landstykke skal dere ødelegge med steiner.»
20-23Morgenen etter ofret de til Herren av markens grøde. Da kom det plutselig vann ned Edomveien, og landet ble fylt med vann. Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, kalte de sammen alle som var gamle nok til å bære våpen. De stilte seg i posisjon ved grensen. Dette var tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet. For moabittene så det ut som om vannet på den andre siden var rødt som blod. De sa: «Dette er blod. Kongene har sannelig begynt å drepe hverandre. Moabitter, la oss slå til og seire over dem!»
24-25Da de kom til Israels leir, rykket israelerne fram og slo til mot moabittene, så de måtte legge på flukt bort fra dem. De dro inn i landet deres og drepte moabittene. Deretter ødela de byene, og hver mann kastet en stein på hvert stykke godt land. De stoppet til alle vannkildene og hogde ned alle de gode trærne, helt til bare steinene i Kir-Hareset var tilbake. Men slyngekasterne omringet den og angrep den.
26-27Da Moabs konge så at angrepet ble for sterkt for ham, tok han med seg 700 menn som kunne trekke sverdet, og ville bryte angrepet der Edoms konge var, men de klarte det ikke. Da tok han sønnen sin, den førstefødte, som skulle bli konge etter ham, og brant ham som et offer på muren. Det resulterte i et voldsomt raseri mot Israel. Så dro folket hjem til seg selv igjen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
