1-2Davids sønn, konge i Jerusalem, skrev disse ordene. Han kaller seg Forkynneren. Forkynneren sier: Ingenting er tommere enn den ytterste meningsløshet.
3-7Hva har et menneske igjen for alt sitt strev under solen? Slekter kommer, og slekter går, men jorden står for evig. Solen går opp, og solen går ned, den jager videre til det stedet der den sto opp. Vinden farer mot sør og vender så mot nord. Vinden virvler rundt hele tiden og kommer stadig tilbake i sitt kretsløp. Alle elvene renner ut i havet, likevel blir ikke havet fullt; de renner alltid der de har rent.
8-11Alt er bare strev og slit, ord strekker ikke til. Øyet får aldri nok, og øret blir aldri fullt. Det er intet nytt under solen. Det som har vært, er det som skal bli! Det som har skjedd, er det som skal skje igjen. Kan det sies om noe: «Se, dette er nytt»? Så er det ikke nytt likevel, det har allerede vært til før oss – i eldgamle tider. Ingen husker det som hendte før, og det som skal hende, vil ikke bli husket i kommende slekter.
Visdommens sorg12-15Jeg, Forkynneren, var konge over Israel i Jerusalem. Jeg har virkelig gått inn for å søke og granske etter visdom. Jeg har gransket alt det som har skjedd under himmelen. Trangen til kunnskap er et strev og en byrde som Gud har gitt menneskene å plage seg med. Jeg har sett alt som har hendt under solen, og se, alt er tomhet, jag etter vind. Noe er kroket; det kan ikke gjøres rett igjen. Når noe mangler, kan det ikke regnes med.
16-18Jeg sa til meg selv: «Se, jeg er blitt stor, og jeg har fått mer visdom enn noen som har hersket over Jerusalem før meg. Hjertet mitt har fått stor innsikt, visdom og kunnskap. Jeg var veldig opptatt av å forstå hva som er visdom, hva som er dumhet, og hva som er galskap. Jeg måtte innse at dette også er jag etter vind. For når man får stor visdom, får man også stor sorg. Den som øker sin kunnskap, får økt smerte.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
