1-4Gud sa til Moses: «Hogg deg ut to nye steintavler, så skal Jeg skrive de samme ordene på disse steintavlene som på de første – dem du knuste. Gjør deg klar til i morgen tidlig, for i morgen tidlig skal du gå opp på Sinaifjellet. Der skal du stille deg foran Meg på toppen av fjellet. Ikke noe menneske må komme opp sammen med deg, og ikke noe menneske eller dyr skal være å se noe sted på hele fjellet.» Moses lagde to nye steintavler – lik de første. Neste morgen sto Moses tidlig opp, tok med seg de to steintavlene og gikk opp på Sinaifjellet.
5-7Nå steg Gud ned i skyen og stilte seg sammen med ham der, og Herren ropte ut navnene sine. Gud gikk forbi rett foran ham, og Moses fikk høre: «Jeg er Herren, Herren Gud, den barmhjertige og nådige. Jeg blir ikke lett sint, og Jeg er full av godhet og sannhet. Jeg viser godhet mot slektsledd etter slektsledd til tusende ledd. Jeg tilgir synd og lovbrudd. Jeg later ikke som den skyldige er uskyldig, men lar forfedrenes synd ramme barn og barnebarn i tre til fire slektsledd.»
8-9Da skyndte Moses å bøye seg til jorden for å tilbe. Han sa til Herren: «Hvis Du nå virkelig ser på meg med nådige øyne, da ber jeg Deg, Herre: Gå sammen med oss, selv om vi er et vanskelig folk med mye stahet. Tilgi oss våre syndige handlinger, og gjør oss til Din eiendom!»
Herren fornyer avtalen med sitt folk10-11Gud sa: «Jeg lager nå en bindene avtale med dere. For hele dette folket skal Jeg gjøre fantastiske ting, ting som aldri før har vært gjort på hele jorden. Hele det folket som du lever sammen med, skal se Mine gjerninger, for Jeg skal gjøre en skremmende handling rett foran deg. Husk det Jeg nå befaler deg! Jeg skal drive bort amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene rett foran deg.
12-14Pass deg så du ikke inngår noen avtaler med innbyggerne i det landet du er på vei inn i; det kan bli en felle for deg. Dere skal rive ned altrene og knuse avgudsbildene deres. Asjerapælene deres skal dere hogge ned. Du skal ikke be til noen annen gud. Herren er en Gud som ikke vil dele plassen med noen. Han forsvarer sin plass som Gud med nidkjærhet – derfor er Nidkjær Hans navn.
15-18Pass deg så du ikke inngår noen bindende avtaler med dem som bor i landet. Ikke la deg rive med av deres horeliv og avgudsdyrkelse. De vil invitere dere til å spise av offerkjøttet ved alteret til avgudene og gi jentene sine til koner for sønnene deres. Dere og sønnene deres vil bli fristet av uvanene de har til ære for avgudene. Ikke støp dere noen guder. Du skal holde fast på høytiden som dere feirer til minne om utfrielsen av Egypt. Den skjedde i abib måned, og derfor skal dere feire i denne måneden: I sju dager skal du spise brød som ikke er hevet – slik Jeg har bedt deg om.
19-20Alt som blir født først, tilhører Meg, enten det er hankjønn av mennesker eller større eller mindre husdyr. Men det som blir født først av eslene, skal du beholde og i stedet gi Meg et lam. Hvis du ikke vil gi et lam, skal du knekke nakken på det. Når det gjelder sønnene dine, skal du gi et offer for dem. Ingen av dem skal komme til Meg uten å ha med seg et offer.
21-22Seks dager skal du arbeide, men på den sjuende dagen skal du hvile – selv under tiden for såing og innhøstning. Du skal feire den første innhøstningen av hveten, og du skal feire høsttakkefesten ved slutten av hver innhøstning.
23-24Tre ganger i året skal alle menn blant dere stille seg foran Herren Israels Guds sitt ansikt. For Jeg skal drive bort folkeslagene rett foran dere og utvide grensene deres. Ingen skal prøve å få land tilbake fra dere i det tidsrommet, de tre gangene i året når mennene i fellesskap er innfor Gud i bønn.
25-26Du skal ikke slakte og ofre blod samtidig som du gir Meg det uhevede brødet, og du skal ikke la offerdyret for påskehøytiden bli liggende igjen til morgenen etter. Det første som høstes inn, skal du ta med til Guds hus. Du skal ikke koke et kje i melken til moren.»
27-28Så sa Gud til Moses: «Du skal skrive ned disse ordene. De er grunnlaget for pakten mellom Meg og Israels folk, den bindende avtalen mellom oss.» Så ble han der hos Gud i 40 dager og 40 netter. Han verken spiste brød eller drakk vann. Og Gud skrev paktens ord på tavlene, De ti bud.
Det strålende ansiktet til Moses29-30Moses gikk ned fra Sinaifjellet. Da hadde han med seg to tavler i hånden. De var et vitnesbyrd om at han hadde vært sammen med Gud. Men Moses visste ikke at ansiktet hans hadde begynt å stråle mens han hadde samtalt med Gud. Da Aron og alle Israels folk fikk se Moses, kunne de se at huden i ansiktet hans strålte, og de turte ikke å nærme seg ham.
31-35Da ga Moses beskjed om at folket skulle samle seg. Aron og de andre lederne kom tilbake til ham, og så talte Moses til dem. Folket turte å nærme seg Moses, og han fortalte alt det Gud hadde sagt til ham på Sinaifjellet. Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han noe over ansiktet sitt. Men hver gang Moses gikk til Gud for å tale med Ham, tok han vekk det som dekket ansiktet. Så fortalte han Israels folk alt det Gud hadde sagt til ham. Så dekket han til ansiktet på nytt inntil han igjen gikk for å samtale med Gud.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
