1-6Da David var blitt gammel og mett av dager, gjorde han sønnen sin Salomo til konge over Israel. Han samlet alle lederne i Israel, sammen med prestene og levittene. De levittene som var 30 år og eldre ble talt opp. De var 38 000 mann. Av disse skulle 24 000 ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus. 6000 var embetsmenn og dommere, 4000 var portvakter, og 4000 skulle prise Herren med instrumenter. David delte dem også inn i avdelinger ut fra Levis sønner: Gersjon, Kehat og Merari.
7-20Til Gersjon hørte Ladan og Sjimi. Ladans fikk disse tre sønnene: Jehiel, Setam og Joel. Jehiel skulle bli en leder. Sjimis tre sønner var Sjelomot, Hasiel og Haran. Disse var Ladans etterkommere. Sjimis fire sønner var Jahat, Sisa, Je’usj og Beria. Jahat var overhode i slekten, og dernest kom Sisa. Men Je’usj og Beria hadde ikke mange sønner, derfor hadde de bare ansvaret for en familie – en tjenestegruppe. Kehats fire sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel. Amrams sønner var Aron og Moses. Aron ble valgt ut til oppgaven med å innvie det som skulle være hellig inne i Det Aller Helligste. Han og sønnene hans skulle for alltid ha denne oppgaven. De skulle brenne røkelse for Herrens ansikt, tjene Ham og velsigne i Hans navn til evig tid. Sønnene til Guds mann Moses var altså av Levis stamme. Sønnene hans var Gersjom og Elieser. Av Gersjoms sønner var Sjubael overhode. Av Eliesers sønner var Rehabja overhode. Elieser hadde ingen andre sønner, men Rehabja hadde svært mange sønner. Av Jishars sønner var Sjelomit overhode. Av Hebrons sønner var Jeria overhode foran Amarja, Jahasiel og Jekamam. Av Ussiels sønner var Mika overhode, og dernest kom Jisjia.
21-23Meraris sønner var Makli og Musji. Maklis sønner var Elasar og Kisj. Elasar døde og hadde ingen sønner, men bare døtre. Deres stammebrødre, Kisjs sønner, giftet seg med dem. Musjis tre sønner var Makli, Eder og Jeremot.
24-29Disse var Levis etterkommere. Slik ble én for én valgt ut til å arbeide med tjenesten i Herrens hus, de som var 20 år og eldre. For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt folket sitt ro, og Han skal bo i Jerusalem til evig tid.» Til levittene sa David: «De skal ikke lenger bære tabernakelet eller noe av alt det utstyret som hører til tjenesten i det.» Noe av det siste David gjorde, var å telle levittene som var 20 år eller eldre. Oppgaven deres var å hjelpe Arons sønner under tjenesten i Herrens hus, i forgårdene og i kamrene med renselsen av alle de hellige redskapene og arbeidet med tjenesten i Guds hus, både med skuebrødene og det fine melet til grødeofferet, med kakene som ikke skulle heves og det som ble stekt i pannen. De hadde ansvar for alt det som skulle blandes og med alle slags mål og størrelser.
30-32Hver morgen skulle de stå og takke og prise Herren, og det samme skulle de gjøre om kvelden. Hver gang det ble båret fram offer som skulle brennes til Herren på sabbatene, ved nymåne og på de faste høytidene, skulle dette gjøres i rett antall etter de gjeldende lovene – hele tiden for Herrens ansikt. De skulle også ta vare på alt det som trengtes i åpenbaringsteltet, det som trengtes i Det Hellige og det som brødrene deres av Arons sønner trengte til tjenesten i Herrens hus.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
