Jona 4 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Jonas skuffelse

1-4Men Jona ble rasende over at Gud ombestemte seg og ropte til Herren: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa da jeg fremdeles var hjemme? Jeg visste at dette ville skje! Det var jo derfor jeg stakk av til Tarsis. Jeg vet jo at Du er en nådig og barmhjertig Gud. Du blir ikke lett sint, Du er sen til vrede og full av nåde. Du har jo ikke lyst til å straffe. Det jeg sa til folket i Ninive, skjedde ikke. Derfor ber jeg Deg, Herre, om å ta mitt liv! For det er bedre for meg å dø enn å leve.» Da sa Herren: «Hvorfor blir du så sint?»

5-7Da gikk Jona ut av byen og satte seg øst for den. Der lagde han seg en hytte og satte seg i skyggen av den. Derfra kunne han se hva som ville skje med byen. Men Gud lot en Kikajonplante vokse opp over Jona, så den kunne gi skygge over hodet hans og gjøre ham mindre irritert. Jona gledet seg veldig over denne Kikajonplanten. Men neste dag, ved morgengry, lot Gud en orm forgifte planten så den visnet.

8Da solen steg på himmelen, lot Gud en glohet vind komme fra øst. Solen brant på hodet til Jona så han nesten besvimte. Da ba han om at han måtte få dø og sa til Gud: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»

9-11Da sa Gud til Jona: «Hvilken rett har du til å bli sint for at Kikajonplanten er borte?» Jona svarte: «Jeg har full rett! Jeg er så sint at jeg har lyst til å dø!» Men da svarte Herren: «Hvordan kan du føle slik for en Kikajonplante? Du har ikke gjort noe for å få den til å vokse, verken plantet den eller vannet den. Den vokste opp på én natt og ble borte på én natt. Hva er da galt med at Jeg synes synd på den store byen, Ninive, og har medfølelse for den? Denne byen har mer enn 120 000 mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, for ikke å snakke om alle husdyrene.»