1-3Dette skjedde under den tiden kong Ahasverus hersket over 127 provinser fra India til Kusj og regjerte fra borgen Susa. I det tredje året av regjeringstiden sin holdt han en fest for alle de mektige herrene i Persia og Media, de fremste hærførerne og lederne i provinsene og for tjenerne sine. Alle var samlet hos ham.
4-7I mange dager – 180 til sammen – viste han fram rikdommene sine og sin kongelige prakt for gjestene. Da det lange besøket deres gikk mot slutten, stelte kongen i stand en fest for alle dem som var til stede i borgen. Den var for både store og små, og festen varte i sju dager i utearealet ved hagen rundt kongens slott. Det var pyntet med hvite og fiolette tepper av fint lin som var festet med linsnorer. Det var brukt den vakre, røde purpurfargen på sølvstenger og marmorsøyler. Sofaer av gull og sølv sto på et mosaikkgulv av alabast, hvit marmor, perlemor og edelsteiner. Drikken ble servert i gullbegre, og alle begerene var forskjellige. Det var kongelig vin i overflod.
8-9Det var bestemt at ingen skulle tvinges til å drikke. Hver eneste tjenestemann hadde fått beskjed av kongen at han bare skulle skjenke så mye som hver gjest ville ha. Dronning Vasjti arrangerte også en fest for kvinnene. Den ble holdt i kongens slott.
10-12På den sjuende dagen var kongen i ekstra godt humør på grunn av vinen. Da befalte han sine sju hoffmenn Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas at de skulle hente dronning Vasjti. Hun skulle ha på seg sin kongelige krone og vise sin skjønnhet fram for folket og tjenestemennene hans, for hun var meget vakker å se på. Men dronning Vasjti nektet og ville ikke gjøre det som hoffmennene, på vegne av kongen, ba henne om. Dette irriterte kongen, som ble sint på henne.
13-14Da snakket kongen med rådgiverne sine. Han hadde noen kunnskapsrike menn rundt seg som forsto seg på tiden de levde i og som kjente til hva som var lov og rett. De som sto ham nærmest, var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju mektige herrene i Persia og Media. Disse hadde lov til å komme fram til kongen, og de hadde rett til å sitte på de beste plassene hos ham. Mennene var de fremste i riket og hadde direkte adgang til kongen.
15-18Han sa til dem: «Hva skal jeg gjøre med dronning Vasjti når hun nekter å være lydig mot den befalingen som jeg, kongen, har sendt henne gjennom hoffmennene?» Da svarte Memukan kongen og de mektige mennene: «Dronning Vasjti har gjort noe alvorlig galt. Ikke bare mot kongen selv, men hennes mangel på respekt vil kunne ha en smitteeffekt på kvinnene rundt om i kongens rike. Alle gjestene fra de ulike av kongens provinser fikk høre om dronningens oppførsel. Dermed vil den bli kjent blant alle kvinnene. Så kommer de til å gjøre som henne, de kommer til å behandle sine menn med akkurat like lite respekt.
19-20Dersom kongen er enig, så la en kongelig befaling bli sendt ut. La det skrives ned både i persernes og medernes lover, slik at befalingen ikke kan endres. La befalingen lyde slik: ‘Dronning Vasjti skal aldri mer få komme fram for kong Ahasverus. Kongen vil gi hennes kongelige verdighet til en bedre kvinne enn henne.’ Når denne kongelige befalingen blir sendt ut og hørt i hele det store kongeriket, vil alle konene vise respekt for ektemennene sine – både fattig og rik.»
21-22Både kongen og de mektige herrene som hørte på, hadde sansen for dette rådet, og kongen istandsatte det som Memukan hadde foreslått. Et brev ble sendt til alle kongens provinser, på det språk og med den skrift som folk forsto i hver provins. Befalingen gikk ut på at hver mann skulle være herre i sitt eget hus.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
