1-4Herren taler videre: «Stem i en klagesang over lederne i Israel og si: Hva er moren din? En løvinne. Hun la seg ned blant løvene. Blant de unge løvene fostret hun ungene sine. Hun alte opp en av ungene sine, og han ble en ung løve. Han lærte å fange bytte, og han spiste mennesker. Folkeslagene fikk høre om ham. Han ble fanget i graven deres, og de førte ham med kroker til Egypt.
5-7Da moren, løvinnen, så at håpet for den unge hannløven var ute, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve. Han streifet omkring blant løvene og ble en ung løve. Han lærte å fange bytte. Han spiste mennesker. Han kjente menneskenes øde steder og sørget for at byene deres ble øde. Landet og alt som fylte det, ble lagt øde ved lyden av brølet hans.
8-9Da satte folkeslagene fra alle kanter seg opp mot ham. De spente ut garnet sitt og fanget ham i graven deres. De satte ham i et bur og festet kroker på ham. Fanget i et nett førte de ham til Babels konge. De ville ikke at stemmen hans lenger skulle kunne høres på Israels fjell.
10-14Moren din var som et vintre. Dere var bundet sammen med blodsbånd. Dere ble plantet ved rikelig med vann og var derfor fruktbare med mange grener. Hun fikk sterke grener som kunne brukes til herskerstaver. I høyden raget hun over de tykke grenene. På grunn av høyden sin og de mange grenene ble hun sett. Men så ble hun rykket opp i sinne. Hun ble slengt i bakken. Østavinden tørket bort frukten hennes. De sterke grenene hennes ble brutt av og visnet. De ble deretter hevet på bålet. Nå er hun plantet i ødemarken, der det både er tørke og tørst. Det kom flammer fra grenene som ødela frukten hennes. Av henne kunne man ikke lage en sterk herskerstav.» Dette skulle være en klagesang, og en klagesang ble det.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
