1-2Da de gamle fiendene til Judas og Benjamins stammer hørte at sønnene til de som hadde vært bortført, nå bygde opp igjen Israels Guds tempel, kom de til Serubabel og lederne for stammene. De sa til dem: «La oss bygge sammen med dere, for vi ber også til deres Gud. Vi har ofret til Ham siden Asarhaddons dager, Assurs konge, han som førte oss hit.»
3Men Serubabel, Josva og de andre stammelederne i Israel svarte dem: «Dere kan ikke hjelpe oss med å bygge vår Guds hus. Det er bare vi som skal bygge det for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, Persias konge, har befalt oss.»
4-5Da prøvde folket i landet å sabotere oppbyggingen. De tok motet fra Judas folk ved å skremme dem bort fra byggingen. De leide rådgivere som hjalp folkene rundt omkring med å gjøre det umulig for dem å fullføre målsetningen så lenge Kyros, Persias konge, levde. Slik fortsatte de helt til Dareios overtok regjeringsmakten som Persias konge.
Mer motstand i Jerusalem6-8Flere år senere, i begynnelsen av Ahasverus’ regjeringstid, ble det skrevet en anklage mot dem som bodde i Juda og Jerusalem. Også i Artaxerxes’ dager skrev Bisjlam, Mitredat, Tabe’el og de andre av brødrene hans til Artaxerxes, Persias konge. Brevet var skrevet med arameisk skrift og oversatt til kongen. Rehum, øverstkommanderende, og skriveren Sjimsjai skrev et brev til kong Artaxerxes om situasjonen i Jerusalem.
9-10Brevet hadde mange avsendere. Det var fra øverstkommanderende Rehum, fra statsskriveren Sjimsjai og fra de andre av deres embetsbrødre. Det var også fra dommerne, utsendingene, tarpelittene, folk fra Persia, Uruk, Babel og Susan, dehavittene og elamittene. Det var fra folkene som den store og berømte Osnappar tok til fange og lot få bosette seg i Samarias byer og områdene bortenfor Elven – bare for å nevne noen av avsenderne.
11-13Brevet mot Jerusalem til kong Artaxerxes lød slik: «Til kong Artaxerxes! Dette brevet er fra dine tjenere som bor bortenfor Elven. La det med dette være kjent for kongen at de jødene som kom opp fra deg, er kommet hit til oss, til Jerusalem. Nå bygger de opp igjen den opprørske og onde byen. De gjør ferdig murene som hører til, og setter bygninger i stand. La det være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir fullført, kommer de ikke til å betale verken skatt, avgift eller toll. Da kommer kongenes skatteinntekter til å minke.
14-16Da vi mottar støtte fra slottet, er det ikke riktig av oss å bare se på at kongen går på et slikt tap. Derfor har vi sendt beskjed og latt kongen få vite dette, for at det kan gjøres undersøkelser i boken fra kongens forfedre. Der vil du kunne lese og oppdage at denne byen er en opprørsk by. Den er skadelig for både konger og provinser. Byen har tidligere vært utgangspunkt for opprør, og det var også grunnen til at byen ble ødelagt. Vi opplyser nå kongen om at hvis denne byen blir gjenoppbygd og murene blir fullført, vil følgene av det bli at du ikke lenger kommer til å ha noe land bortenfor Elven.»
17-22Kongen sendte et svar: «Fred! Jeg har fått opplest brevet dere sendte til meg. Jeg ga befaling om at det skulle gjøres en undersøkelse, og fant ut at denne byen i tidligere dager gjorde motstand mot konger og at det har funnet sted opprør og opptøyer i den. Mektige konger med herredømme over Jerusalem har regjert over hele området bortenfor Elven. Disse kongene fikk skatter, avgifter og toll. Derfor gir jeg nå ordre om å få stanset gjenoppbyggingen til det kommer en ny ordre fra meg! Pass på at dette blir gjort slik at det ikke leder til enda større tap for kongene.»
23-24Da brevet fra kong Artaxerxes ble opplest, skyndte mottakerne seg til Jerusalem. De gikk mot jødene med våpenmakt, og tvang de dem til å stanse arbeidet. Slik ble arbeidet på Guds hus i Jerusalem, stanset, og det ble ikke påbegynt igjen før i det andre regjeringsåret til Dareios, Persias konge.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.