Josvas bok 18 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Israel arver resten av Kanaan

1-4Hele Israels folk samlet seg i Sjilo og satte opp teltet og kisten med Guds bud der. Der samlet de seg for å få åpenbaring fra Herren. Landet var nå underlagt Israels folk, men det var fortsatt sju stammer som ennå ikke hadde fått noe land å bo i. Da sa Josva: «Hvor lenge vil dere nøle før dere drar inn og inntar det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere? Velg ut tre menn fra hver stamme. Dem vil jeg sende av sted. De skal gjøre seg klare og gå gjennom landet. De skal beskrive hvordan det kan brukes og deles opp, så dere alle får landområder. Når de har studert dette, skal de komme tilbake til meg.

5-7De skal dele landet inn i sju deler. Juda skal bli værende i sitt landområde i sør, og Josefs hus skal bli værende i sitt landområde i nord. Derfor skal dere beskrive landet i sju deler og komme hit til meg med beskrivelsen. Da skal jeg kaste lodd for dere her i Herren vår Guds nærvær. Men levittene skal ikke få noe land – de skal være prester, for det er deres kall. Gad, Ruben og halvparten av Manasses stamme har allerede fått arven sin av Moses i øst, på den andre siden av Jordan.»

8-10Da dro mennene av sted. De dro gjennom landet og beskrev det i en bok, inndelt i sju deler etter hver by. De kom så tilbake til Josva ved leiren i Sjilo. Så kastet Josva lodd for dem i Sjilo foran Herrens ansikt, og på den måten delte han opp landet for Israels barn, ut fra stammeoppdelingen deres.

Benjamins land

11-20Først falt loddet på Benjamins stamme – slekt for slekt. De fikk land som grenset fra Jordan, opp til fjellsiden ved Jeriko mot nord, og fortsatte opp gjennom fjellene vestover. Den endte ved Bet-Avenørkenen. Grensen gikk derfra mot Lus, langs skråningen ved Betel, og sørover. Den gikk videre nedover til Atrot-Addar, like ved høyden som ligger på sørsiden av Nedre Bet-Horon. Deretter strakte grensen seg rundt på vestsiden mot sør, fra høyden som ligger foran Bet-Horon, og sluttet ved Kirjat-Ba’al, som er Kirjat-Jearim, en av byene til Judas slekt. Dette var vestsiden. Sørsiden begynte ved enden av Kirjat-Jearim. Den grensen strakte seg mot vest og gikk ut til vannkilden ved Neftoah. Så gikk den ned til enden av fjellet som ligger foran Ben-Hinnomdalen, som er på nordsiden av Refa’im dalen, fortsatte ned mot Hinnomdalen langs den sørlige skråningen av Jebusittbyen og videre ned til En-Rogel. Deretter gikk den rundt fra nord, ut til En-Sjemesj og strakte seg mot Gelilot, som ligger foran oppstigningen til Adummim, og så ned til den steinen som har fått navn etter Bohan, Rubens sønn. Deretter gikk den mot nordsiden av Bet-Ha’araba og ned til Ha’araba. Deretter gikk grensen videre til nordsiden av Bet-Hogla. Så endte den ved nordbukten av Saltsjøen, ved sørenden av Jordan. Dette var grensen mot sør. Jordan var grensen mot østsiden. Slik strakte landområdet til Benjamins stamme seg utover.

21-28Byene som Benjamins stamme fikk slekt for slekt, var: Jeriko, Bet-Hogla, Emek-Kesis, Bet-Ha’araba, Semarajim, Betel, Ha’avvim, Happara, Ofra, Kefar-Ha’ammoni, Haofni og Geba. Dessuten var det Gibeon, Rama, Be’erot, Mispe, Hakkefira, Hammosa, Rekem, Jirpe’el, Tarala, Sela, Haelef, Jebus, som er Jerusalem, Gibea og Kirjat-Jearim. I tillegg fikk de alle landsbyene som lå rundt byene.