Femte Mosebok 31 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Josva skal føre Israels folk inn i landet

1-3Da gikk Moses fram og sa alt dette til hele Israels folk: «Jeg er 120 år gammel i dag. Jeg klarer ikke mer. Herren har også sagt til meg at jeg ikke skal dra med dere over Jordanelven. Herren deres Gud vil selv gå over foran dere. Han skal ødelegge fiendene deres rett foran øynene på dere, og dere skal drive dem bort. Herren har sagt at Josva skal føre dere inn i dette landet.

4-6Herren skal hjelpe dere mot fiendene deres slik Han har gjort før. Da skal dere gjøre med dem det jeg har befalt dere. Vær sterke og modige, frykt ikke og bli ikke skrekkslagne med tanke på disse fiendene! Herren deres Gud går selv med dere. Han skal ikke slippe dere og ikke forlate dere.»

7-8Så kalte Moses på Josva og sa til ham framfor hele Israels folk: «Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i landet Herren har lovet dere. Du skal hjelpe dem å komme inn i det. Herren går foran deg, Han skal være med deg, og Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke redde.»

Moses skriver ned loven

9-11Så skrev Moses ned denne loven og overga den til folkets ledere og til Levis sønner, de som er prester blant dem. Det var de som hadde ansvaret for å bære arken med steintavlene med De ti budene. Moses ga dem denne befaling: «Ved slutten av hvert sjuende år, når hele Israel stiller seg fram for Herren sin Gud på det stedet som Han har valgt, skal dere lese opp denne loven for hele Israel mens de hører på. Dette skal skje på fastlagt tid hvert sjuende år, som er ettergivelsesåret, og det skal skje under løvhyttefesten.

12-13Dere skal kalle sammen hele folket, menn og kvinner og barn og de fremmede som bor i landet deres, for at alle skal høre og respektere Herren deres Gud. Slik vil de kunne passe på at de følger loven. Slik skal også de yngre generasjonene høre den og få respekt for Herren deres Gud. Da vil det gå dem vel, og deres folk skal leve lenge i landet.»

Herrens siste befaling til Moses

14-15Så sa Herren til Moses: «Se, din dødsdag nærmer seg. Kall på Josva og still dere fram i åpenbaringsteltet, så Jeg kan innsette ham.» Så stilte Moses og Josva seg fram i åpenbaringsteltet. Da viste Herren seg ved teltet. De så Ham som en sky med form som en søyle. Den sto over døren til åpenbaringsteltet.

16-17Herren sa til Moses: «Se, du skal få dø nå og finne hvile hos forfedrene dine. Da skal dette folket stå opp og være utro mot Meg ved å tilbe avgudene i det landet de kommer inn i. De skal forlate Meg og bryte den bindende avtalen Jeg har inngått med dem. Da blir Jeg rasende på dem og kommer til å forlate dem, og Jeg vil holde Meg borte fra dem. Folket skal få store vanskeligheter og gå under. Da skal de klage: ‘Er det ikke fordi vår Gud har forlatt oss at dette onde har rammet oss?’

18-19Jeg skal sannelig skjule Meg for dem på den dagen fordi de har tilbedt andre guder. Derfor skal du nå skrive ned denne sangen for Israels folk. La dem lære den godt, for denne sangen skal være et vitnesbyrd mot dem.

20-21Når Jeg har ført dem inn i det landet Jeg hadde sverget deres forfedre å gi dem, og de har spist og mettet seg og blitt fete, skal de vende seg til andre guder og tjene dem. De har kommet inn i et land med overflod av alt de trengte, likevel skal de forakte Meg og bryte avtalen med Meg. Når de så opplever mye ondt og flere rammes av mange vanskeligheter, skal denne sangen lyde som et vitnesbyrd mot dem. Jeg skal ikke være glemt av etterkommerne deres, for Jeg kjenner til svakheten deres allerede i dag, selv før Jeg har ført dem inn i landet Jeg har lovet dem.»

22-23Derfor skrev Moses ned denne sangen samme dag, og lot Israels folk lære den. Så overga Herren oppdraget til Josva, Nuns sønn, og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre Israels folk inn i det landet Jeg sverget at de skulle få. Jeg skal være med deg.»

Moses gir fra seg Lovboken og sangen

24-27Da Moses hadde fullført arbeidet med å skrive hele loven i en bok, befalte han levittene som bar Herrens paktkiste, og sa: «Ta denne Lovboken og legg den ved siden av Herren deres Guds paktkiste. Den skal være der som et vitne om hva Gud har sagt til folket, for jeg kjenner til hvor opprørske og sta dere er. Hvis dere har vært opprørske mot Herren mens jeg ennå lever iblant dere, hvor mye mer vil dere ikke da være det etter min død?

28-30Kall sammen alle lederne i Israels stammer så jeg kan fortelle dette mens dere hører på. Himmelen og jorden skal være vitner om dette. For jeg vet at dere, etter min død, kommer til å handle forferdelig. Dere kommer til å gå bort fra den veien jeg har befalt dere å gå. Det onde skal ramme dere i de siste dager, for dere vil gjøre slikt som Herren synes er ondt. Dere kommer til å vekke Hans harme med deres onde handlinger.» Så leste Moses hele sangen mens hele Israels forsamling hørte på: