1-3Vi satte oss ned ved elvene i Babel, og vi gråt da vi tenkte tilbake på Sion.
Vi tenkte på poppeltrærne midt i landet. Vi hang harpene fra oss i dem.
De som bortførte oss, ba oss om å synge.
De som plyndret oss, ba om glede og sa: «Syng noen sanger fra Sion for oss!»
4-6Hvordan kunne vi synge sanger til Herren i et fremmed land?
Skulle jeg glemme deg, Jerusalem, så la min høyre hånd visne!
La min tunge klistre seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke lar gleden over Jerusalem være min største glede.
7-9Herre, husk på hvordan det gikk med Jerusalem.
Gjengjeld Edoms sønner, de som sa: «Riv byen ned, riv henne ned til grunnen!»
Å, du elendige datter av Babel, velsignet skal de være som lar dere til fulle få igjen for det dere har gjort mot oss.
Måtte straffen skjære dere i hjertet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
