Jeremia 31 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

En rest av Israel skal bli frelst

1-2Herren sier: «På den tiden skal Jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være Mitt folk.» Så sier Herren: «Folket som overlevde angrepene, fant nåde i ødemarken, Israel. Jeg vil gi dette folket hvile.»

3-6Fra det fjerne har Herren åpenbart seg for sitt folk, og Han sier: «Ja, med en evig kjærlighet har Jeg elsket deg. Derfor har Jeg latt Min nåde og barmhjertighet mot deg vare. Igjen skal Jeg bygge deg opp, du Mitt kjære Israel. Du skal igjen bli prydet med dine tamburiner og gå ut i dansen med dem som gleder seg. Du skal igjen plante vingårder på Samarias fjell. De som planter, skal selv få spise av innhøstningen. For det skal komme en dag da vaktmennene roper fra Efraimfjellet: ‘Kom, la oss dra opp til Sion! La oss gå til Herren vår Gud!’»

7-9For Herren sier: «Du skal bryte ut i jubel, glede og rop med fryd. Det beste av alle folkeslag skal forkynne og lovprise Herren og si: ‘Herre, frels Ditt folk. Redd dem som er igjen av Israels folk!’ Jeg skal samle dette folket fra nord og fra alle jordens kanter. Både blinde, lamme, gravide og høygravide – som en stor folkemengde skal de alle komme tilbake. Gråtende skal de komme. Mens de ber om nåde, skal Jeg lede dem. Jeg vil la dem komme til elver med rennende vann, på en rett vei hvor de ikke skal snuble. For Jeg er Far for Israel, og Efraim er Min førstefødte.

10-12Hør Herrens Ord, og la det spres til de fjerne kyster at Han som spredte Israel, også skal samle folket. Han skal passe på dem slik en hyrde vokter flokken sin. For Herren har reddet Israels folk og kjøpt det fri fra deres overmakt. Derfor skal de komme jublende på Sions høyder. De skal stråle på grunn av Herrens godhet, og de skal glede seg over kornet, mosten og oljen som de nå kan nyte. Dessuten skal de glede seg over sine husdyr – både små og store. Sjelen deres skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger lide noen nød.

13-14Da skal jomfruen glede seg i dansen, og de unge mennene skal glede seg sammen med de gamle. For Jeg skal vende sorgen deres til glede, Jeg skal trøste dem og gi dem glede. Jeg skal gi prestenes sjel rikdom og glede. Mitt folk skal bli mettet av Min godhet», sier Herren.

Herren vil vise barmhjertighet

15-17Så sier Herren: «Det skal høres klagesang og bitter gråt i Rama. Mødrene i Israel gråter over sine barn, og de nekter å la seg trøste, for barna deres er ikke mer.» Så sier Herren: «Klag ikke mer, og slutt å gråte! For det arbeidet du gjør, skal få sin lønn», sier Herren. Dere skal vende tilbake fra fiendens land. Det er håp for din framtid», sier Herren, «for folket deres skal komme tilbake til sitt eget land.»

18-19Jeg har hørt at dere sørger over dere selv, og til Meg sier dere: ‘Herre, Du har straffet oss for å oppdra oss. Du har temmet oss slik man temmer en vill ungokse. Hjelp oss så vi slutter med våre onde handlinger og begynner å følge Din vilje. Hjelp oss, for Du er Herren vår Gud. Vi angrer på det vi har gjort. Nå, etter at vi forstår hva som er rett, slår vi hendene sammen i fortvilelse og anger. Vi skammer oss og kjenner oss ydmyke når vi tenker på alt det gale vi har gjort tidligere.’

20Er ikke dette folket mine dyrebare barn? Skulle ikke dere være til glede for Meg? Selv om Jeg har måttet snakke til dere mange ganger, så glemmer Jeg dere ikke. Derfor blir Jeg rørt i Mitt indre for deres skyld. Jeg skal vise dere barmhjertighet.

21-22Sett opp og merk veien der dere går. La hjertet deres vende tilbake til hovedveien, den veien dere gikk på før. Du, Israels folk, du er som en brud for Meg. Kom tilbake til Meg. Hvor lenge vil du halte til begge sider? Vær ikke som en datter som heller velger et liv i synd. For Herren skaper noe nytt i landet, Israels folk skal være bruden som omfavner sin mektige mann.»

Også Juda får komme tilbake

23-25Hærskarenes Herre, Israels Gud sier: «Også menneskene i Judas land og byene der skal si dette når Jeg fører fangene tilbake: ‘Herren velsigne deg!’ I Juda og alle byene der skal både bønder og gjetere bo sammen. For Jeg, Herren, gir rikelig av nye krefter til den trette sjel. Ja, Jeg metter hver utmattet sjel.»

26-28Etter dette våknet jeg, Jeremia. Jeg så meg omkring, og jeg kjente at jeg hadde sovet godt. «Dager kommer», sier Herren, «da Jeg skal passe på at Israels folk og folket i Juda skal få mange barn. Dyrene deres skal også være ekstra fruktbare. Slik skal landet bygges opp igjen. Jeg har våket over dem for å straffe folket. Jeg passet på at de ble jaget bort, ødelagt og skadet. På samme måte vil Jeg nå passe på at de får bygge og plante», sier Herren.

29-30«I de dager skal det ikke lenger være slik at barna må lide for foreldrenes synder. Men hver mann skal dø for sine egne synders skyld. Deres synd skal ramme dem selv, for hvert menneske som spiser de sure druene, skal selv få dårlige tenner.»

En bindende avtale risses inn i hjertet

31-32«Dager kommer», sier Herren, «da Jeg skal inngå en ny avtale med Israels folk og folket i Juda. Den skal ikke være lik den avtalen Jeg inngikk med forfedrene deres den dagen Jeg tok dem i hånden for å lede dem ut av Egypt. De brøt avtalen Jeg hadde med dem, selv om Jeg skulle være ektemannen deres.

33-34Men den nye avtalen skal Jeg legge i deres indre og skrive den på hjertet deres. Min lov skal være der, og Jeg skal være deres Gud og de Mitt folk. Da skal de ikke lenger trenge å fortelle hverandre om hvem Jeg er, for da skal de alle kjenne Meg, fra den minste til den største. For Jeg skal tilgi syndene deres og ikke lenger huske på alt det gale de har gjort.»

35-37Herren som ga solen til lys om dagen og bestemte hvordan månen og stjernene skulle lyse om natten, Han som lar havets bølger buldre – Han, Hærskarenes Herre, sa dette: «Dersom naturens lover ikke lenger står ved makt, da skal også Israels slekt bli borte og ikke lenger være Mitt folkeslag som Jeg følger med Mine øyne. Det skulle ikke være mulig at dette kunne skje, for da må Jeg forkaste hele Israels folk på grunn av de mange onde handlingene deres», sier Herren.

38-40Herren fortsatte: «Det skal komme dager da byen skal bygges for Herren. Den skal bygges fra Hananeltårnet til Hjørneporten. Målesnoren skal strekkes videre rett fram over Garebhaugen. Så skal den bøyes mot Goa. Hele dalen der asken, likene og alle markene lå, helt til Kedronbekken, til hjørnet av Hesteporten mot øst, skal være hellig for Herren. Byen skal aldri i evighet bli ødelagt igjen.»