1-5Noen av Israels ledere kom til meg, Esekiel, og satte seg foran meg. Da kom Herren til meg og sa dette: «Esekiel, disse mennene har gitt avgudene rom i hjertet. Jeg synes disse handlingene er motbydelige. Skulle Jeg da la dem be Meg om råd? Si derfor til dem at Herren Gud sier at alle de i Israels folk som har gitt rom for avgudene i hjertet, og som gjør slikt som er motbydelig for meg, og som dessuten ber Meg om råd, dem skal Jeg, Herren, gi et passende svar når de kommer. Jo flere avguder de har tilbedt, desto strengere vil Jeg svare dere. Jeg vil gripe fatt i hjertene til Israels folk, for de er alle blitt fremmede for Meg ved avgudene sine.
6-8Si derfor til Israels folk: Herren Gud ber dere om å omvende dere fra avgudene deres og slutte med de avskyelige handlingene som følger med denne avgudsdyrkingen. For hver eneste i Israels folk eller folk av fremmede folkeslag som bor i Israel, som skiller seg fra Meg og gir rom for avguder i hjertet, skal Jeg svare når de ber om råd. Når profeten kommer for å spørre Meg om noe på hans vegne, skal Jeg, Herren, selv svare. Jeg skal snu ansiktet mot det mennesket og sette ham på plass, slik at det skal være som et tegn og bli til et ordtak for folket. Jeg skal utrydde ham fra Mitt folk. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.
9-11Hvis profeten skulle la seg lure til likevel å komme med et svar, så er det fordi Jeg har latt det skje. Profeten skal utryddes. Den som spør, skal ha samme skyld som profeten. Slik skal det være fordi Israels folk ikke skal slutte å tilbe Meg som deres eneste Herre og Gud. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud.»
Herren må straffe rettferdig12-14Herren kom igjen til meg og sa: «Esekiel, du menneskesønn, når et land synder mot Meg ved stadig å handle på tvers av Min vilje, da skal Jeg rekke hånden ut mot det. Jeg skal ødelegge brødforsyningene deres, sende hungersnød over dem og utrydde både mennesker og dyr fra det. Selv om Noah, Daniel og Job hadde vært midt iblant dem, skulle de ikke kunne ha reddet dem. De ville bare kunne redde sitt eget liv med gudstroen sin.
15-16Hvis Jeg lot rovdyrene fare gjennom landet, og de gjorde det folketomt så det ble til en ødemark der ingen kunne være på grunn av rovdyrene, så ville ikke disse tre mennene kunne reddet verken menn eller kvinner, om de var midt iblant dem. Så sant at Jeg lever, skulle de bare kunne redde seg selv. Landet skulle bli til en ødemark.
17-18Om Jeg sendte fiender inn over landet med sverd og Jeg med dem lot både mennesker og dyr bli utryddet, så kunne ikke disse tre mennene ha reddet dem, om de var midt iblant dem. Så sant Jeg lever, skulle de, ved gudstroen sin, bare kunne redde seg selv.
19-20Om Jeg sendte en pest inn i dette landet og lot raseriet Mitt slik bli synlig, så blodet fløt og lot både mennesker og dyr bli utryddet, så kunne ikke Noah, Danielog Job ha reddet folket, om så de var midt iblant dem. Verken menn eller kvinnerkunne de ha reddet. Så sant Jeg lever, skulle de, ved gudstroen sin, bare kunne redde seg selv.»
21-23For Herren Gud sier videre: «Hvor mye verre skal det ikke bli når Jeg sender Mine fire onde straffedommer? Hva når Jeg sender død av sverd, sult, pest og ville dyr over Jerusalem for å utrydde både mennesker og dyr? Men noen skal slippe unna og overleve i Jerusalem – både menn og kvinner skal bli ført ut av byen. Dere skal se den gode livsførselen deres og bli trøstet etter den onde ulykken som Jeg måtte føre over Jerusalem. Disse gode menneskene skal trøste dere når dere får se den gode livsførselen deres. Dere skal erkjenne at det ikke har vært forgjeves, alt det Jeg har gjort mot byen.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
