1Stakkars de som oppfører seg som opprørske barn», sier Herren. «De følger råd som ikke er fra Meg, og de inngår avtaler som ikke er etter Min vilje. Slik legger de bare mer synd oppå all den synden de allerede har begått.
2-5De drar til Egypt uten at de har bedt Meg om råd. De tror at farao kan hjelpe dem og styrke dem, så de søker beskyttelse hos ham. Men faraos styrke skal bli til skam for dere, og beskyttelsen dere søkte hos Egypt, skal bare skjemme dere ut. For Israels høvdinger dro fra Juda til Soan gjennom området ved Hanes. Hver og en av disse høvdingene ble gjort skam på, for folket deres var ikke til glede for dem. De var verken til hjelp eller til glede, men bare til skam og vanære.
6-7Skattene og eiendelene deres ble forgjeves båret fra Juda på ryggen av esler og på pukler av kameler. Slik ble de forgjeves fraktet gjennom ørkenen – gjennom et land med nød og trengsel. Der var det farer og villdyr, for løvinnen og løven holdt sammen med giftslangen. Slik satte folket seg forgjeves i fare for å nå fram til Egypt. Den hjelpen de ville få, var unyttig og meningsløs. Hva kaller Jeg dette? Jo, storskryteren reiste seg ikke, men ble sittende stille!»
Folket forlater Herrens sanne ord8-9Gå nå og skriv dette på en tavle for dem! Skriv det ned i en bokrull så de kan bli tatt vare på for kommende dager, for all tid, i all evighet: Dette er et opprørsk folk. De er fulle av løgn og er ikke interessert i å høre om Herrens vilje, lover og regler.
10-11De sier til profetene: «Vi vil ikke vite om hvilke åpenbaringer du får! Ikke forkynn hva du ser i synene dine. Vi vil ikke vite av sannheten, så si heller gode ord til oss. Vi kan la oss forføre! Ikke vær så opptatt av hva som er rett. Få dem som Herren har utvalgt, bort fra øynene våre!»
12-14Derfor sier Herrens utvalgte i Israel: «Fordi dere forkaster det som Herren sa, og i stedet stoler på undertrykkelse og fordervelse og setter deres lit til dette, skal denne synden føre med seg ødeleggelser. Dere blir sårbare som en falleferdig mur. Sammenbruddet kommer plutselig, på et øyeblikk. Den blir knust slik et leirkar blir slått i stykker og ikke tatt vare på. Blant stykkene finnes det ikke ett skår som er brukbart til noe som helst.»
15-17Så sier Herren Gud, Han som har utvalgt Israel: «Hvis dere vender om, bort fra synden deres, og hviler i troen på Meg, skal dere bli reddet. Styrken deres skal være i en stille tillit til Meg.» Men dere ville ikke gjøre det. Dere sa: «Nei, vi vil heller legge på flukt på hesteryggen.» Derfor skal dere få leve på flukt! Dere sa også: «Vi skal ri på raske dyr.» Derfor skal de som forfølger dere, være raske. 1000 av dere skal flykte bare ved trusselen fra én eneste. Slik skal dere flykte og flykte fra trussel etter trussel. Til slutt er det bare en liten rest igjen av dere. Denne resten av folket vil være som en flaggstang på fjellets tinde med et samlende flagg på høyden.
Gud vil være nådig18Likevel lengter Herren etter å være nådig mot dere. Derfor reiser Han seg for å vise dere nåde og barmhjertighet. For Herren skal la fiendene deres straffes. Gud står for det som er rett. Heldige er alle de som velger å vente på Ham.
19Dere som bor i Jerusalem, skal ikke fortsette å gråte. Han skal være nådig mot dere når dere roper på Ham! Når Han hører det, skal Han svare dere.
20-22Herren skal gi dere brød og vann som om dere var i fengsel. Da skal dere se lærerne deres med egne øyne, og dere skal høre dette ordet bak dere: «Dette er den rette veien, gå på den!» Slik skal dere ledes hver gang dere vender dere mot høyre eller mot venstre side. Da skal dere se at gudebildene deres med sine gull- og sølvutsmykninger er urent og avskyelig. Dere skal kaste dem bort som et urent plagg. «Bort med dere!» skal dere si til dem.
23-25Deretter skal Herren la det regne over såkornet deres, og dere skal få brød av det dere sår. Det skal være rikt og saftig. På den dagen skal husdyrene deres ha godt beite, og oksene og eslene som arbeider på jorden, skal ete saltet blandingsfôr. På hvert kneisende fjell og på hver høye ås skal det komme bekker og strømmer av vann. Slik skal det være på den store drapsdagen når det menneskene så på som stort, faller sammen som tårn.
26Den dagen da Herren frelser og forbinder sårene for folket sitt og helbreder skadene de fikk da de ble slått, skal lyset fra månen være som lyset fra solen. Lyset fra solen skal være sju ganger sterkere, for så sterk er Hans frelse.
Herren dømmer Assur27-28Herren er rasende. Hans sinne kommer fra det fjerne. Byrdene er tunge. Munnen Hans er full av sinne, og tungen Hans er som flammende, oppslukende ild. Hans pust er som en elv som flommer over – den når opp til halsen. Han kan la ødeleggelsen nå alle de syndige folkeslagene som ikke vil være Hans folk.
29-31Men for dere som vil tjene Herren, skal sangen lyde utover natten, slik den gjør når den hellige høytid opprettes. Da skal dere glede dere av hjertet. La fløytespill lyde og henvend dere til Herren, Han som er Israels styrke. Herren skal la sin herlige stemme høres. Han viser hva Han kan gjøre når Han med sinne lar de oppslukende flammende med storm, styrtregn og hagl ramme Assur. Slik skal de bli slått ned ved lyden av Herrens stemme som om Han slo dem med staven.
32-33Hver gang Herren oppdrar mennesker ved å sette dem på plass, skulle det skje ved lyden av tamburiner og andre instrumenter. Likevel gå de til angrep, igjen og igjen, men Herren sloss mot ham. For et offersted er gjort klart for lenge siden og er bestemt for kongen. Bålet er gjort høyt og vidt, og veden ligger klar til opptenning. Et pust fra Herren tenner det i brann når dommen skal ta til.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
