Andre Kongebok 6 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-3Profetdisiplene kom en dag og sa til Elisja: «Det stedet vi bor sammen med deg, er altfor trangt for oss. La oss få gå til Jordan og hente hver vår tømmerstokk, så kan vi bygge oss et sted hvor vi kan bo.» Elisja svarte: «Bare gå!» Da spurte en av dem: «Kan du ikke være så snill å bli med oss?» Elisja svarte: «Jeg skal bli med dere.»

4-7Så ble Elisja med dem til Jordan, og da de kom dit, begynte de å felle trær. Men plutselig mistet en av dem øksen uti vannet. Han ropte og sa: «Å, min herre! Øksen var jo lånt.» Da spurte Elisja: «Hvor falt den?» Han pekte på stedet der han hadde mistet øksen. Elisja hogg av et stykke tre og kastet det uti der disippelen hadde pekt. Da fløt øksen opp. Så sa Elisja: «Nå kan du hente den opp selv!» Så rakte mannen ut hånden og fikk tak i øksen.

Syrerne blir tatt til fange

8-12Syrias konge gikk til kamp mot Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine, og de snakket om hvilken retning det var best å angripe fra. Gudsmannen fikk forvarsler av Herren og tipset Israels konge om hvordan han ville bli angrepet. Dermed var Israels konge forberedt da de syriske krigerne kom. Syrerne trakk seg tilbake og angrep fra en annen retning. Igjen var Israels konge forberedt, og det skjedde flere ganger. Da spurte Syrias konge tjenerne sine: «Det er noen hos meg som holder med Israels konge og som forteller ham om planene våre.» Da sa en av tjenerne hans: «Det er ingen av oss som forteller planene våre, min herre konge, men Elisja, profeten i Israel, forteller Israels konge hvert ord du sier i hemmelighet.»

13-15Da sa kongen av Syria: «Finn ut hvor profeten er, så jeg kan sende noen for å ta ham.» Kongen fikk vite at profeten oppholdt seg i Dotan. Derfor sendte han hester og vogner og en stor hær dit. De kom dit om natten og omringet byen. Da tjeneren til Guds mann Elisja sto tidlig opp neste morgen og gikk ut, fikk han se en hær som omringet byen med hester og vogner. Tjeneren fortalte bekymret dette til profeten og sa: «Å, min herre! Hva skal vi gjøre?»

16Da svarte han: «Frykt ikke, for det er flere som er med oss enn med dem.»

17-18Da ba Elisja: «Herre, jeg ber Deg, åpne øynene til tjeneren min, så han kan se.» Da åpnet Herren øynene til den unge tjeneren, og han fikk se at fjellet var fullt av flammende hester og vogner overalt rundt Elisja. Da syrerne kom ned mot dem, ba Elisja til Herren: «Jeg ber Deg å om å la disse folkene bli blinde!» Og Herren lot det skje.

19-21Da sa Elisja til dem: «Dere er kommet feil! La meg vise dere veien til rett by, så dere kan finne mannen dere leter etter.» Men Elisja ledet dem til Samaria. Da de kom dit, sa Elisja: «Herre, åpne øynene deres igjen.» Herren lot dem se igjen, og da oppdaget de at de var midt i Samaria. Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: «Hva mener du, min rådgiver? Skal jeg drepe dem?»

22-23Men profeten svarte: «Du skal ikke drepe dem. Du trenger ikke det. Sett heller fram brød og vann til dem, så de kan spise og drikke før de drar tilbake til sin herre.» Da gjorde kongen det. Han lagde en fest for dem, og etter at de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted. Så dro de hjem til kongen av Syria. Men det kom aldri mer noen flokker av syrere inn i Israels land for å plyndre dem.

Syria inntar Samaria under hungersnøden

24-25Etter dette samlet Benhadad, Syriaskonge, hele hæren sin og dro opp og inntok Samaria. Det var en sultkatastrofe i Samaria på denne tiden, og prisene steg på de vanligste matvarer og varer til husholdningen.

26-29En gang gikk Israels konge forbi en kvinne som ropte til ham og sa: «Hjelp, min herre konge!» Han svarte: «Hvis ikke Herren hjelper deg, hvordan skal da jeg kunne gjøre det? Hva er det som plager deg?» Hun svarte: «Det kom en kvinne til meg som sa: ‘Kom med sønnen din, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise sønnen min.’ Så kokte vi sønnen min og spiste ham. Neste dag sa jeg til henne: ‘Komnå med sønnen din, så vi kan spise ham.’ Men da hadde hun gjemt sønnen sin.»

30-33Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han opp klærne sine i raseri. Da han gikk hjem igjen, kunne folk se at han hadde sørgeklær på seg under de vanlige klærne sine. Så sa han: «Må Gud straffe meg både nå og siden, hvis Elisja, Sjafats sønn, får overleve denne dagen!» Elisja satt hjemme sammen med lederne i folket. Kongen sendte en mann i forveien for seg. Før denne mannen hadde kommet fram til Elisjas hus, sa Elisja til gjestene sine: «Mordersønnen har sendt noen for å hogge hodet av meg! Hold budbringeren hans fast ved døren når han kommer, og steng døren! Hører dere ikke allerede lyden av hans herres føtter rett bak ham?» Mens han fremdeles snakket med dem, hadde budbæreren fra kongen allerede kommet. Kongen kom også, og han sa: «Sannelig, denne ulykken er fra Herren. Hjelper det oss å vente lenger på Herren?»