1-3I det tolvte regjeringsåret til Judas konge, Ahas, ble Hosea, Elas sønn, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i ni år. Han levde ikke slik Herren syntes var rett, men levde slik kongene i Israel hadde levd før ham. Salmanassar, Assurs konge, dro for å kjempe mot Hosea. Det endte med at Hosea måtte betale skatt til ham.
4Da Assurs konge avslørte en sammensvergelse som Hosea hadde fått i stand, stengte Assurs konge ham inne i fengsel. Hosea hadde sendt utsendinger til Sa’is, Egypts konge, og han hadde dessuten sluttet å skatte til Assurs konge flere år tidligere.
Israels ti stammer blir bortført5-6Assurs konge dro gjennom hele landet, og han angrep Samaria og beleiret byen i tre år. I det niende regjeringsåret til Hosea inntok Assurs konge Samaria og førte Israels folk bort til Assur. Han lot dem bo i Halak og ved Habor, Gosanelven, og i byene i Media.
7-9Dette skjedde fordi Israels folk hadde syndet mot Herren deres Gud, Han som hadde hjulpet dem ut fra Egypt, ut avfaraos hånd, Egypts konge. Men de hadde likevel begynt å tjene andre guder. De hadde levd etter skikkene til folkeslag som ikke kjente Herren. Herren hadde jo drevet slike folk vekk til fordel for israelittene. I smug gjorde Israels folk slikt som det ikke var rett å gjøre mot Herren. De bygde seg offerhauger til avgudene i alle byene sine, enten det var et sted med et vakttårn eller en befestet by.
10-12De reiste seg steinstøtter på hver høyde og under hvert grønt tre til ære for guden Asjera. De brente røkelse på alle offerhaugene, som om de ikke kjente Herren og var Hans folk. De gjorde onde handlinger som provoserte Herren og gjorde Ham sint. For de dyrket avguder, enda Herrenhadde sagt: «Dere skal ikke gjøre dette.»
13-14Men Herren sendte sine profeter for å irettesette Israel og Juda, og de sa: «Slutt å leve som dere gjør! Hold Mine bud og Mine forskrifter, etter hele den loven Jeg befalte forfedrene deres å følge, og som Jeg sendte til dere ved Mine profeter.» Likevel hørte de ikke etter, men var stae, akkurat slik forfedrene deres hadde vært, de som ikke trodde på Herren Gud.
15-16De vraket Hans lover og regler og ignorerte avtalen som Herren hadde gjort med forfedrene deres. De bedrev heller tom avgudsdyrkelse og ble selv tomme. De levde som folkene de kom til og som bodde rundt dem – slik Herren hadde befalt at de ikke skulle leve. De forlot alle budene fra Herren Gud og lagde seg et støpt gudebilde. De lagde to kalver og en figur for guden Asjera. De tilba hele himmelens hærskare og dyrket Ba’al.
17-18De fikk sønnene og døtrene sine til å gå gjennom ilden, de drev med spådom og tydet varsler. De solgte seg selv og gjorde slikt som Herren ikke likte. De gjorde Ham sint. Ja, Herren ble veldig sint på Israel. Han støtte dem bort, og bare Juda stamme ble alene igjen.
19-20Men heller ikke Juda stamme holdt de budene som Herren hadde pålagt dem å holde, men de levde etter skikkene som Israels folk selv hadde lagd. Derfor snudde Herren seg bort fra hele Israels folk. Han lot dem ydmykes og overga dem til røverflokker. Han ville ikke se på dem lenger.
21-23For Gud hadde revet Israel bort fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Så tvang Jeroboam folket til å forlate Herren, og han overtalte dem til å tilbe andre guder. Israels folk fortsatte med dette og angret seg ikke. Derfor ville ikke Herren se til sitt folk mer. Dette hadde Han sagt gjennom profetene sine, og dermed ble Israels folk bortført fra sitt eget land til Assur, og der ble de boende.
Assur sender nye innbyggere til Samaria24-25Så hentet kongen i Assur folk fra Babel, fra Kuta, fra Avva, fra Hamat og Sefarvajim, og han lot dem bo i Samaria der Israels folk hadde bodd. De flyttet inn og gjorde Samaria til sitt eget område og bodde i byene som var der. Men i begynnelsen av den tiden de bodde der, var det ingen av dem som fryktet Herren. Derfor sendte Herren løver inn iblant dem, og de drepte noen av dem.
26-28Da sa noen av dem til Assurs konge: «De folkeslagene som du har flyttet og latt bosette seg i Samarias byer, kjenner ikke de ordningene som gjelder for den Gud som er i landet. Derfor har Han sendt løver blant folket så de blir drept.» Da ga Assurs konge denne befalingen: «Hent tilbake en av prestene fra det folket som bodde her tidligere, for han skal lære folket som nå bor her hvilke ordninger som gjelder for den Gud som er i landet.» Så ble en av de bortførte prestene hentet tilbake fra Samaria. Han bosatte seg i Betel og underviste dem om hvordan de skulle ha respekt for Herren Gud.
29-31Det ene folkeslaget etter det andre fortsatte å lage sine egne guder. De satte dem opp i husene som samaritanene hadde lagd på offerhaugene. Slik gjorde de overalt hvor det bodde folk. Mennene fra Babel lagde bilder av Sukkot-Benot, mennene fra Kut lagde bilder av Nergal, mennene fra Hamat lagde bilder av Asjima, og avittene lagde bilder av Nibhasog Tartak. Sefarvittene brente sønnene sine på bålene for gudene Adrammelek og Anammelek – Sefarvajims guder.
32-35Samtidig som de på en måte viste respekt for Herren, utpekte de noen fra hver gruppe til å være prester for avgudene ved offerhaugene. Prestene ofret for dem i husene på offerhaugene. Respekten for Herren gjorde ikke at de lot være å tilbe sine egne guder slik de var vant med der de kom fra. De fortsatte med de skikkene som lå i tradisjonen deres, og dermed viste de ikke respekt for Herren og Hans bud og leveregler som Han hadde gitt til Israels folk. Avtalen Gud hadde med Israels folk, var nettopp at de ikke skulle ha andre guder. De skulle heller ikke tilbe, tjene eller ofre til andre guder.
36-39Herren hadde sagt at de bare skulle vise respekt for Ham som med sin sterke hånd hadde ført dem ut av Egypt. Ham skulle de tilbe, og til Ham skulle de ofre. De forskriftene, lovene og budene Han hadde skrevet for dem, skulle de passe på at de til enhver tid fulgte. Den avtalen Herren hadde gjort med Israels folk, skulle de ikke glemme. De skulle heller ikke be til eller tro på andre guder. Men Herren, Israels Gud, skulle de tro på og vise respekt, og Han ville redde dem ut av hendene på fiendene deres.
40-41Men folket ville ikke være lydig mot Herren. De fortsatte med sine egne tradisjonelle skikker, og selv om de på en måte hadde respekt for Gud, ba de til andre guder, og slik fortsatte generasjonene etter dem.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
