Andre Mosebok 13 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Alt førstefødt skal tilhøre Herren

1-2Herren kom til Moses og sa: «Det første av alt som blir født, skal du sette til side for Meg – det skal være Mitt. Det første som kommer ut av et morsliv, enten det er blant mennesker eller dyr, det skal være Mitt.»

Brødets høytid

3-7Moses sa til folket: «Denne dagen skal dere huske – dagen da dere dro ut fra Egypt, bort fra slaveriet. For med kraftig hånd førte Gud dere derfra. Dere dro ut på denne dagen, i måneden abib. Dette skal feires når Herren har ført dere inn i kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, hevittenes og jebusittenes land, slik Han hadde lovet deres forfedre at Han skulle gi dere – et land som flyter over av alt det gode dere kan drømme om. Da skal dere minnes dette og feire det i denne måneden; i sju dager skal dere spise brød som ikke er hevet. Det skal ikke finnes noe surdeig til heving av brød i nærheten – alt skal vekk i disse dagene. Den sjuende dagen skal være en høytidsdag for Herren.

8-10Den dagen skal enhver fortelle sin sønn: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt. Denne feiringen skal være som et tegn for deg på hånden din, og som en huskelapp mellom øynene dine. På den måten skal du med din munn forkynne Herrens vilje. For med kraftig hånd har Gud ført deg ut fra Egypt. Derfor skal du gjøre det til en regel å feire denne høytiden på den fastsatte tiden, år etter år.

Loven om det førstefødte

11-13Når Gud fører deg inn i kanaaneernes land og gir det til deg, slik Han lovet deg og dine forfedre, da skal du sette til side for Herren alt av hankjønn som blir født først, det gjelder også dyrene. Det skal da tilhøre Gud, men for det første føllet som blir født blant eslene, skal du gi Herren et lam istedenfor. På den måten bytter du til deg eselfolen. Hvis du ikke gir noe i stedet for føllet, skal du knekke nakken på det. I stedet for alle mennesker som blir født først i din slekt, skal du gi Herren et dyr.

14-16Når så din sønn senere spør deg: ‘Hva er dette?’, så skal du si til ham: Gud førte oss ut fra Egypt og bort fra slaveriet med sin kraftige hånd, men farao var sta og upåvirkelig og ville ikke la oss dra. Da slo Herren i hjel alle dem som var født først i Egypt både blant mennesker og dyr. Derfor ofrer vi til Herren alt av hankjønn som blir født først. Men alle som blir født først av oss mennesker, løser vi ut med å ofre et dyr istedenfor. Det skal være som et tegn på hånden din og som huskelapp mellom øynene dine. For med Herrens kraftige hånd ble vi ført ut fra Egypt.»

Ledet gjennom ørkenen

17-18Da farao lot folket dra, ledet ikke Gud dem på veien gjennom filistrenes land, selv om det hadde vært raskest. For Gud sa: «Folket kan komme til å angre seg når de ser krig, og reise tilbake til Egypt.» Så Gud lot folket ta en omvei gjennom ørkenen til Rødehavet. I rekke og rad lot Herren Israels folk dra ut av Egypt.

19-22Moses tok med seg beinknoklene etter Josef, for han hadde høytidelig bedt folket gi ham et løfte og sverge på at de ville holde det. Han hadde sagt: «Gud skal sannelig ta seg av dere, og når det skjer, skal dere ta mine bein med dere opp herfra.» Så dro de fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av ørkenen. Gud gikk foran og ledet dem på veien. Om dagen viste Han seg foran dem som en sky, en bevegelig søyle. Om natten så Han ut som flammende ild. Slik fikk de lys og kunne gå både dag og natt. Verken Skysøylen om dagen eller Ildsøylen om natten ble borte fra folket.