1-3Kong Josjia sendte bud etter alle lederne i Juda og Jerusalem, og han tok dem med opp til Herrens hus. Han samlet også alle som bodde i Jerusalem, prestene og profetene og hele folket, både liten og stor. Og mens de hørte på, leste han opp alle ordene i Paktens bok, den bokrullen som ble funnet i Herrens hus. Så stilte kongen seg ved en søyle og gjorde en avtale ved å love Herren at de skulle følge Ham og holde Hans bud og lover. Dette skulle de gjøre av hele sitt hjerte og hele sin sjel, og de skulle respektere og følge ordene i avtalen som var skrevet ned i denne boken. Hele folket ble med på å lage denne avtalen.
4-5Kongen befalte deretter øverstepresten Hilkia, prestene under ham og dørvokterne, at de skulle bære alle redskapene som var lagd for Ba’al, for Asjera og for andre avguder ut av Herrens tempel. Han brente opp alt ute på Kedrons marker utenfor Jerusalem, og lot asken av alt føres til Betel. Så avsatte han avgudsprestene som kongene av Juda hadde innsatt til å brenne røkelse på offerhaugene i byene i Juda og på alle stedene rundt Jerusalem, også dem som brente røkelse for Ba’al, solen, månen, stjernebildene og hele himmelens hærskare.
6-7Han tok den dekorerte stolpen som var satt opp til ære for Asjera ut fra Herrenshus og fikk fraktet den ned til Kedronbekken utenfor Jerusalem. Der brente han den og knuste den til aske, og asken ble kastet på gravene der. Så rev han ned hyttene til dem som drev prostitusjon som en del av avgudsdyrkingen. Det samme gjorde han også i Herrens hus, der kvinnene vevde tepper til guden Asjera.
8-9Så hentet kong Josjia alle prestene fra byene i Juda og fra offerhaugene der prestene hadde brent røkelse. Han erklærte dem for urene, helt fra Geba til Be’er-Sjeba, og han rev ned offerhaugene ved portene, både den som var ved inngangen til Josvas port, fyrsten over byen, og den som var til venstre for byporten. De som hadde vært prester for offerhaugene, fikk ikke bære fram offer på Herrens alter i Jerusalem, men de fikk spise uhevet brød sammen med brødrene sine.
10-11Josjia erklærte også Tofet, som var en plass der det var blitt ofret barn, for uren. Det gjorde han for at ingen lenger skulle la sønnene eller døtrene sine gå gjennom flammene for guden Molok. Så fikk han fjernet hestene som kongene i Juda hadde innviet til solen, rett ved inngangen til Herrens hus, ved den forgården som hoffmannen Natan-Melek hadde i Pavarim. Han brente også solens vogner på ilden.
12-14Altrene som var på taket, i det øvre kammeret til Ahas, de som kongene av Juda hadde lagd, og altrene som Manasse hadde lagd i de to forgårdene til Herrens hus, rev kong Josjia ned. Han smuldret dem helt opp og kastet støvet av dem i Kedronbekken. Deretter erklærte kongen offerhaugene som lå rett overfor Jerusalem som var på den høyre siden av Fordervelsens berg, for urene. Kong Salomo hadde bygd dem for guden Astarte, sidoniernes avskyelige avgud, og for Kamosj, moabittenes avskyelige avgud, og for Milkom, styggedommen til Ammons folk. Josjia knuste også steinstøttene i småbiter og hogg ned Asjerastolpene. Stedene der de hadde stått, fylte han igjen med menneskeknokler.
15-17Han rev også ned alteret i Betel og offerhaugen som var lagd av Jeroboam, Nebats sønn, han som fikk Israel folk til å begynne med avgudsdyrkelsen. Han rev ned både alteret og offerhaugen, og han brant det opp og knuste det til støv. Da Josjia snudde seg og så gravene som var der på fjellet, sendte han noen for å hente knoklene ut av gravene, og så brant han dem på alteret. Så erklærte han det for urent, slik det sto i Herrens Ord. Så spurte kongen: «Hvilken gravstøtte er det jeg ser?» Da sa mennene i byen til ham: «Det er graven til den gudsmannen som kom fra Juda og forutsa det du nå har gjort mot alteret i Betel.»
18-20Kongen sa: «La ham hvile i fred! La ingen flytte knoklene hans!» Så lot de knoklene hans være, sammen med knoklene til profeten som var kommet fra Samaria. Josjia tok også bort alle husene på offerhaugene i Samarias byer, dem Israels konger hadde lagd for å gjøre Herren sint. Han ødela dem på samme måte som han hadde gjort i Betel. Alle prestene som var der på offerhaugene, drepte han på altrene og brente dem der. Så dro han tilbake til Jerusalem.
21-22Deretter ga kongen hele folket denne befalingen: «Dere skal feire påske for Herren deres Gud, slik det er skrevet i denne Paktens Bok.» En slik påske hadde nemlig ikke blitt feiret slik siden dommere styrte i Israel, ikke så lenge det hadde vært konger i Israel og i Juda.
23-25Men i det 18. regjeringsåret tilkong Josjia ble påsken feiret for Herren i Jerusalem. Josjia fikk også utryddet alle dem som drev med åndemaning og spiritisme, husguder og avguder og alle de avskyelige tingene som hadde vært å se i landet Juda og i Jerusalem. Dette ble gjort for å oppfylle det som sto skrevet i loven i den bokrullen som presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus. Kong Josjia var enestående i måten han vendte seg til Herren av hele sitt hjerte, av hele sin sjel og av all sin makt. Han ville leve etter hele Moseloven, og heller ikke etter ham kom det noen konge som var som ham.
En truende dom over Juda26-27Likevel sluknet ikke Herrens brennende sinne mot Juda. Manasse hadde syndet grovt, og derfor måtte Juda drives bort fra Hans ansikt, slik Han hadde drevet Israel bort. Herren sa: «Jeg skal kaste byen Jerusalem bort fra Meg. Det skal skje selv om den var den utvalgte byen med Mitt hus der Jeg skulle være til stede med Mitt navn.»
Josjia dør i slaget28-30Det som ellers er å fortelle om alt det Josjia utrettet og alt det han gjorde, er skrevet ned i krønikeboken om kongene av Juda. Det var nemlig slik at farao Neko, Egypts konge, dro helt til elven Eufrat for å hjelpe Assurs konge. Kong Josjia gikk imot ham, men farao Neko drepte ham straks han fikk se ham ved Megiddo. Tjenerne hans førte liket hans fra Megiddo til Jerusalem i en vogn, og de begravde ham i hans egen grav. Så salvet folket i landet Joakas, Josjias sønn, til konge etter ham.
Joakas blir bortført31-34Joakas var 23 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalem i tre måneder. Moren hans het Hamutal, og hun var datter av Jeremia fra Libna. Joakas gjenopptok syndene etter sine forfedre. Farao Neko tok ham i fangenskap i Ribla i Hamat-landet, så han ikke kunne være konge i Jerusalem. Han påla landet en skatt på 3000 kilo sølv og 30 kilo gull. Farao Neko gjorde så Eljakim, en annen sønn av Josjia, til konge, og forandret navnet hans til Jojakim. Farao dro så til Egypt og tok med seg Joakas. Der ble Joakas helt til sin død.
Jojakim er konge i Juda35-37Jojakim ga farao det sølvet og gullet han ville ha, og derfor måtte han kreve inn skatt fra folket. Han krevde inn sølv og gull fra folket i landet, fra enhver etter det han var pålagt å betale, for å gi det til farao Neko. Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han var konge i Jerusalemi elleve år. Moren hans het Sebuda, og hun var datter av Pedaja fra Ruma. Han gjorde det som Herren syntes var ondt – akkurat slik forfedrene hans hadde gjort.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
