Fjerde Mosebok 9 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Den andre påsken

1-3Herren sa til Moses i Sinaiørkenen, i den første måneden i det andre året etter at de hadde kommet ut fra Egypt: «La Israels barn feire påske på fastsatt tid: Den fjortende dagen i denne måneden, fra ettermiddagen til det er blitt helt mørkt om kvelden, skal dere feire at deres førstefødte ble skånet i Egypt. Dette skal skje årlig og til fastsatt tid. Påsken skal feires slik det blir beskrevet – etter lover og forskrifter.»

4-5Moses sa da til Israels folk at de skulle feire påske. De feiret påske i Sinaiørkenen på den fjortende dagen i den første måneden, i skumringen slik Herren hadde befalt Moses.

6-7Det var noen menn som hadde blitt urene ved at de denne dagen hadde tatt i et dødt menneske. Dermed kunne de ikke være med å feire påske denne dagen. Derfor gikk de til Moses og Aron og beklagde seg: «Vi har blitt urene fordi vi tok på et lik. Hvorfor skal vi hindres i å komme til Herren med vår offergave og feire påske med dere?»

8-12Moses svarte: «Stå stille, jeg skal høre med Herren hva Han mener om dette.» Herren svarte Moses: «Si til Israels folk at dersom noen av dere eller deres etterkommere er blitt urene fordi de har vært nær et lik, eller er langt borte på en reise, så kan han likevel feire påske og ære Meg. La det skje på den fjortende dagen i den andre måneden, i skumringen. De skal holde påske og spise påskelammet med brød som ikke er hevet, og med bitre urter. Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen etter, og dere skal ikke knekke noen bein på dyret som dere spiser. Dere skal følge de lovene som gjelder for påskefeiringen.

13-14Men den mann som er ren og ikke er på reise, og som likevel lar være å feire påske, skal utryddes av folket sitt siden han ikke kom til Herren med sitt offer slik Herren har bestemt. Den mannen skal bære sin egen synd. Dersom det er noen iblant dere som ikke er israelitt, men som også vil feire påske, kan han gjøre det på samme måte som dere. Samme ordning skal gjelde både for dere og innflytteren.»

Skyen og ilden

15-16Den dagen da tabernakelet, teltet med De ti bud, ble satt opp, kom det en sky og la seg over teltet. Da mørket falt på, lyste skyen som blafrende flammer over teltet. Dette lysskjæret lå over teltet til det lysnet av dag, så ble det synlig som en sky igjen.

17-23Hver gang skyen løftet seg opp fra dette hellige teltet, pakket israelittene leiren sammen og dro videre helt til skyen senket seg. Da slo de leir igjen. Slik opplevde de at Herren ledet dem, og israelittene fulgte Herrens befalinger om når de skulle bevege seg og når de skulle slå leir. Om skyen holdt seg over tabernakelet i mange dager eller bare noen få dager, så var Israels folk lydige mot Herren, og de brøt ikke opp før Herren viste dem ved skyen at de skulle gjøre det. Enten det var dag eller natt, så brøt de opp når skyen løftet seg. På denne måten fulgte de Herrens befaling.