1-3Da tok na’amanitten Sofar til orde: «Mine urolige tanker driver meg til å svare. Jeg er opprørt i mitt indre. Denne uverdige irettesettelsen har jeg hørt. Jeg bruker fornuften min når jeg nå svarer:
4-5Det er gammel kunnskap som du kjenner til, at siden mennesket ble satt på jorden, har de som lever uten Gud, hatt en kortvarig seiersjubel. Gleden deres varer bare et øyeblikk.
6-9Selv om stoltheten hans stiger helt til himmels, og hodet hans rekker til skyen, så skal han likevel gå fortapt for evig. De som hadde sett ham, skal si: ‘Hvor er han?’ Som en drøm flyr han bort, og han blir ikke funnet. Ja, han jages bort som et syn om natten. Den som fikk et glimt av ham, får ikke se ham igjen. Heller ikke de i huset hans, får se ham mer.
10-11Barna hans må søke hjelp hos de fattige, for han må selv, med egne hender, gi fra seg rikdommen sin. Hans kraftfulle ungdommelige bein, vil dø med ham.
12-15Han liker ondskap, selv om han prøver å skjule det. Han koser seg med den. Den fører til sykdom og blir som kobragift i hans indre. Den rikdommen han svelger, spyr han opp igjen. Gud lar ham kaste det opp.
16-18Det er kobragift han suger i seg. Giftslangens tunge dreper ham. Han skal ikke lenger få se bekkene og elvene som flyter så frodig av sted. Det han har strevd for, må han gi fra seg, og han får ikke nyte det. Han får ikke glede seg over den inntekten han har hatt.
19-22For han har undertrykt og sviktet de fattige. Med vold har han ranet til seg hus han ikke har bygd. Sannelig, kjenner han aldri ro i sitt indre. Men så skal han heller ikke få ha glede av det han har skaffet seg. Det var ingenting som slapp unna grådigheten hans. Derfor skal ikke velstanden hans vare.
Midt i all overfloden skal han komme i nød. Hver den som sliter, skal prøve å skade ham.
23-25Det skal skje idet han spiser, at Gud vil kaste sin brennende straff over ham. Det skal regne over ham. Han vil flykte fra våpen, men skal til slutt dø av en bronsepil som gjennomborer ham. Den går inn og den går ut gjennom ryggen. Den glinser når den kommer ut av galleblæren på ham. Han blir full av skrekk.
26-29Alle skattene hans lander i mørket. Glørne skal gjøre ende på ham. De som bor i huset hans, blir også rammet av døden. Himmelen skal avsløre de onde handlingene hans, og han må ta straffen sin. Innhøstningen skal bli borte, og alt han eier, skal flyte fra ham når Han straffer ham. Slik går det med dem som lever uten Gud. Det er deres skjebne, en arv som er tilsagt ham av Gud.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
