1-5Da den sjuende måneden var kommet etter at Israels folk hadde kommet tilbake til byene sine, samlet de seg alle som en i Jerusalem. Josva – Josadaks sønn, prestene, Serubabel og hans brødre bygde opp igjen alteret for Israels Gud slik at man igjen kunne ofre på det, slik det er skrevet i loven etter Moses. Det ble gjenoppbygd på de soklene som hørte til. Selv om de var redde for de andre folkene som bodde i området der, brant de offer på alteret. De ofret til Herren både morgen og kveld, slik Moseloven beskrev at det skulle gjøres. Dessuten ofret de ved Løvhyttefesten, ved nymånedagene og ved alle de fastlagte høytidene av Herren. Noen ofret også ofre som ikke var foreskrevet i loven, men frivillige offer.
6Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram offer som skulle brennes på alteret til ære for Herren. Dette skjedde før Herrens tempel ennå var grunnlagt.
7De ga også penger til murerne og tømmermennene, og mat, drikke og olje til folket fra Sidon og Tyros, for at de skulle komme med sedertre. Treverket kom sjøveien fra Libanon til Jaffa, etter at de hadde fått tillatelse fra kong Kyros av Persia.
Tempelet bygges opp igjen8-9I den andre måneden av det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, begynte de på arbeidet. Dette ble utført av Josva – Josadaks sønn, Serubabel, prestene, levittene og alle dem som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De utpekte levittene fra 20 år og eldre til å ha ansvar med arbeidet på Herrens hus. Josva med sine sønner og brødre, Kadmiel med sine sønner og Judas samarbeidet godt i arbeidet med å ha tilsyn med dem som arbeidet på Guds hus. Det gjorde også levitten Henadad med sine sønner og sine brødre.
10-11Da bygningsmennene la grunnmuren til Herrens tempel, lovpriste prestene – pyntet i sine prestedrakter – med trompeter. Levittene, Asafs sønner, spilte med cymbler. De lovpriste Herren slik David, Israels konge, hadde gjort før dem. De sang om Herren: «For Han er god, og Hans godhet og barmhjertighet mot Israel varer til evig tid.» Da satte hele folket i et høyt rop mens de lovpriste Herren. Så glade var de for at oppbyggingen av Herrens hus var påbegynt!
12-13Men mange av prestene og levittene og folkets ledere, de eldre som hadde sett det første tempelet, var ikke fornøyde. De gråt høyt da de så grunnmuren til det nye Gudshuset bli lagt. Men mange andre ropte høyt av glede, og folk kunne ikke skjelne lyden av gledesropet fra lyden av gråt. Jubelropene var så høye at lyden kunne høres på lang avstand.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
