Jobs bok 13 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

1-3Alt dette har øyet mitt sett, og ørene mine har hørt og forstått det. Det dere vet, vet jeg også. Jeg kommer ikke til kort sammenlignet med dere. Men jeg vil snakke til Den Allmektige, og jeg ønsker å forsvare meg overfor Gud.

4-5Men dere kommer her og spinner sammen løgner. Dere er nytteløse leger – alle sammen. Dersom dere bare kunne tie helt stille, ville dere virket klokere enn når dere snakker.

6-9Hør nå hva jeg har å si til mitt forsvar! Lytt til mine motinnlegg! Vil dere tale Guds sak med å komme med slikt urettferdig snakk? Dere sier urette ting, og skal liksom på den måten forsvare Herren! Vil dere ta parti for Ham? Er det Gud dere vil føre sak for? Vil det gå dere godt når Han ransaker dere? Eller tror dere at dere kan narre Ham på samme måte som man bedrar et menneske?

10-12Han skal sannelig refse dere hvis dere i hemmelighet har tatt parti. Vil ikke Hans mektige høyhet forskrekke dere? Vil dere ikke lammes av ærefrykt for Ham? Det er dårlig det dere kommer med: Utbrente ordspråk og et forsvar som er bygd på leiregrunn.

13-14Vær stille og la meg være! La meg få si det jeg vil, så får heller det som måtte komme, komme over meg. Hvorfor skal jeg prøve å redde stumpene i livet mitt, som et forsøk på å redde meg selv?

15-16Se, selv om Herren slår meg i hjel, vil jeg stole på Ham. Men jeg vil prøve å forsvare at jeg virkelig har prøvd å leve for Ham. Slik vil jeg prøve å bli reddet, for en som ikke lever for Gud, kan ikke komme fram for Hans ansikt.

17-19Lytt da nøye til det jeg sier, og hør på min forklaring. Jeg har forberedt hva jeg vil si om det skulle være en rettsak mot meg, og jeg vet at jeg vil få rett. Hvem vil anklage meg? Til slutt vil jeg ti still og dø.

Hvilken synd har Job gjort?

20-22Bare to ting må Du ikke gjøre mot meg, så jeg ikke tør å komme fram for Deg. Ikke la meg lammes av frykt så jeg ikke tør å snakke direkte med Deg. Snakk til meg, og jeg vil svare. La meg snakke, så kan Du gi meg svar.

23-24Hvor mange er mine feilgrep og synder? La meg få vite hva galt jeg har gjort! Hvorfor skjuler Du ansiktet Ditt for meg og regner meg som fienden Din?

25-28Vil Du skremme et løv som fyker fram og tilbake? Vil Du forfølge et tørt halmstrå? For Du lar meg lide under bitre smerter, og Du lar meg lide for mine ungdoms synder. Du holder øye med alle skrittene mine og den veien jeg går, og Du begrenser fottrinnene mine. Ja, jeg brytes ned og råtner som et møllspist plagg.