1-2Da Saul ble innsatt, talte Samuel til hele Israels folk: «Se, jeg hørte hva dere ba meg om, og jeg har satt en konge over dere. Her er kongen som skal gå foran dere. Selv er jeg gammel og gråhåret, og sønnene mine er blant dere. Dere kjenner meg, for jeg har vokst opp og levd blant dere helt fram til i dag.
3-5Her er jeg. Nå vil jeg at alle som har noe å anklage meg for, skal gjøre det nå, framfor Herren og kongen som Herren har salvet. Har jeg tatt en okse eller et esel fra noen av dere? Har jeg bedratt noen eller tatt imot bestikkelse fra noen og dermed avsagt en urettferdig dom? Skulle noe slikt ha skjedd, vil jeg gjøre opp for meg nå.» Folket svarte: «Du har da ikke bedratt eller undertrykt oss. Du har heller ikke latt deg bestikke.» Samuel sa: «Da er Herren og han som er salvet til konge, nå vitne på at dere ikke har funnet noe å anklage meg for.» De svarte: «Slik er det.»
Slik har Herren hjulpet6-7Da sa Samuel til folket: «Det var Herren som valgte ut Moses og Aron til å føre forfedrene deres ut av Egypt. Det var Han som gjorde det. Derfor skal dere nå stå stille, så jeg kan gi dere noen formaninger her vi står foran Herren. Jeg vil fortelle om alt det Herren gjorde for dere og forfedrene deres.
8-11Etter at Jakob hadde reist til Egypt og folket hadde bodd der i mange år, ropte de til Herren for å komme bort fra livet i Egypt. Da sendte Herren Moses og Aron, som førte folket ut av Egypt. Han førte deres folk hit hvor dere får bo. Men så glemte folket Herren sin Gud. Da overlot Han dem til hærfører for Hasors hær, Sisera. Både Sisera, filisterne og kongen av Moab angrep Israels folk. Da ropte folket på Herren igjen: ‘Vi har syndet, for vi har forlatt Deg, Herre. I stedet har vi dyrket Baál-gudene og Astarte-bildene. Befri oss nå fra fiendene våre, så vil vi tjene Deg.’ Da sendte Herren Jerubba’al, Bedan, Jefta og Samuel. De hjalp dere mot fiendene deres fra alle kanter. Dere fikk bo trygt.
12-13Da dere så at Nakasj, ammonittenes konge kom imot dere, ville dere ha en konge, enda Herren deres Gud var kongen deres. Se nå, her har dere den kongen dere har valgt, han som dere ba om. Herren har satt en konge over dere.
14-15Hvis dere viser en dyp respekt for Herren, tjener Ham og er lydig mot det Han sier, og ikke gjør opprør, skal både dere og kongen deres fortsette å følge Herren deres Gud. Men dersom dere er ulydige og gjør opprør mot det som kommer fra Herrens munn, skal Herren gå imot dere, slik Han måtte gå mot forfedrene deres.
16-19Stå nå bare og følg med hva som nå skjer. Herren vil demonstrere hvor sterk Han er foran øynene på dere. Står ikke hveten klar til innhøstning? Jeg skal rope til Herren, og Han skal sende torden og regn, så dere kan gå i dere selv og se at det i Herrens øyne var en stor synd dere gjorde da dere krevde en konge.» Samuel ropte til Herren, og samme dag sendte Herren torden og regn. Hele folket ble skrekkslagne og redde for Herren og for Samuel. De sa til ham: «Gå i forbønn for oss og be om at vi ikke må dø. I tillegg til alt det onde vi tidligere har gjort, har vi nå også bedt om en konge.»
20-22Da svarte Samuel: «Ikke vær redde! Dere har gjort alt dette onde, men nå er det viktig at dere velger å følge Herren. Tjen Ham av hele hjertet! Vik ikke fra Ham! For da kommer dere bare til å følge og be til tomme avguder som verken kan frelse eller hjelpe dere, for de er ingenting. For sitt store navns skyld skal ikke Herren svikte dere, for Han har besluttet å gjøre dere til sitt folk.
23-25Måtte jeg aldri slutte med å be for dere. Det hadde vært en stor synd. Jeg skal lære dere den gode og rette vei. Dere må vise Herren en dyp respekt og i sannhet være villige til å tjene Ham av hele hjertet! Se bare hvilke store under Han har gjort for dere. Dersom dere fremdeles vil la onde krefter lede dere, skal dere bli drevet bort, både dere og kongen deres.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.