Jesaja 51 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Herren trøster

1-2«Hør på Meg, dere som søker Herren og har et inderlig ønske om å leve etter Hans vilje. Se hvor dere kommer fra. Se på forfaren deres, Abraham, og på kona hans, Sara. For Jeg kalte ham og velsignet ham og gjorde ham tallrik.»

3-6For Herren trøster Sion, Han trøster alle de øde stedene der. Han vil gjøre ødemarken ved Sion fruktbar lik Edens hage. Der skal det være fryd, glede, lovprisning og lyden av sang. «Lytt til Meg, Mitt folk: For loven kommer fra Meg. Jeg skal la Min rett hvile som et lys for folkene. Dommens dag er nær, og da skal Min rettferdighet bli synlig. Jeg dømmer og frelser. I fra fjerne kyster skal folk vente på Meg, og de skal håpe på hjelp fra Meg. Løft øynene deres mot himmelen og se på jorden her nede! For himmelen skal forsvinne som røyk, jorden skal se ut som et gammelt klesplagg. De som bor på den, skal dø på samme måten. Men Min reddende frelse varer til evig tid, og Min rettferdighet skal aldri ta slutt.

7-8Hør på Meg, dere som vet hva rettferdighet er, dere som har Min lov i hjertet: Frykt ikke for menneskers hån, vær ikke redde om de er nedlatende mot dere. For de skal smuldre bort som et gammelt klesplagg av ull som møll og mark har angrepet. Men Min rettferdighet varer til evig tid, og Min reddende frelse varer fra slekt til slekt.»

9-11Våkne opp, Herre, og kle deg i styrke! Våken opp og grip inn slik Du gjorde i tidligere tider. Var det ikke Du som hogg Rahab i stykker og som spiddet sjøuhyret? Var det ikke Du som tørket ut havet og vannene i det store dypet. Gjorde ikke Du havets dyp til en vei der folket Ditt kunne gå over? Dem som Herren har reddet, skal komme tilbake. De skal komme til Sion med jubel og evig glede. Fryd og glede fyller deres indre slik at sorg og sukk må rømme.

12-13«Jeg er Den som trøster dere. Hvem er du som er redd for mennesker, som lever begrenset, men glemmer den evige Herren Gud, din Skaper: Han skapte jorden og strakk ut himmelen. Hele tiden, hver dag har du vært redd for undertrykkeren i Babel sitt sinne. Han ville ødelegge. Hvor er undertrykkerens raseri? Men dere skulle bli løst fra lenkene og ikke dø av ødeleggelse. Dere skal ikke mangle brød.

15-16Jeg er Herren din Gud, som satte havet i opprør så bølgene buldret. Jeg er Hærskarenes Herre. Jeg har lagt Ordene Mine i munnen din og dekket deg med skyggen fra hånden Min. Jeg som skapte himmel og jord, sier til Jerusalems folk at dere er Mitt folk.»

Gud frelser

17-18Våkne opp, våkne opp! Stå opp, Jerusalem! Du har fått smake Herrens sinne mot deg. Du har drukket fra beruselsens beger og tømt det helt. Ingen blant alle sønnene som er vokst opp i byen, kan hjelpe henne.

19-20Hvem synes synd på deg når dette har rammet deg? Ødeleggelse, hungersnød og angrep med våpen har ført til din undergang. Hvordan skal Jeg trøste deg? Byens unge menn er utmattet og ligger strødd ved gatehjørnene, lik en antilope som ligger fanget i et garn. De er fulle av Herrens sinne, for Gud har truet deg.

21-23Hør derfor dette, du som er full og elendig, selv om du ikke har drukket noe. Så sier din Herre din Gud, som fører saken for folket sitt: «Jeg har tatt dette begeret ut av hånden din. Det var fylt med Mitt sinne og gjorde deg ør. Du skal aldri mer drikke av det. Jeg skal gi det til dem som plager deg og som sa til deg: ‘Legg deg ned, så vi kan tråkke på deg.’ Du lå langflat med ryggen mot bakken, og på den måten ble du som en gate for dem som tråkket på deg.»