1-2Så blåste den femte engelen i basunen. Da så jeg en stjerne som var falt fra himmelen til jorden. Engelen fikk nøkkelen til sjakten som ledet til avgrunnen. Han åpnet den, og det steg røyk opp, som røyken fra en stor smelteovn. Solen og luften ble formørket på grunn av røyken som steg opp.
3-6Ut fra røyken kom det gresshopper som spredte seg over jorden, og de fikk makt til å stikke som skorpioner. Gresshoppene fikk ordre om at de ikke skulle skade noe av de grønne vekstene på jorden, men bare de menneskene som ikke ville la pannen sin merkes av Guds segl. De skulle ikke drepe dem, men bare pine dem i fem måneder. Deres pine var som plagen av en skorpion når den stikker et menneske. Da vil menneskene ønske å dø, men døden skal flykte fra dem.
7-12Det var ikke vanlige gresshopper, for de så ut som hester som var gjort klare til kamp. På hodet deres var det en krone av noe som lignet gull. Deres ansikter så ut som menneskefjes. De hadde hår som lignet en kvinnes hår, og tennene deres lignet løvetenner. Det så ut som om de hadde brynjer av jern, og når de beveget vingene sine, hørtes det ut som vogner med mange hester som springer ut for å delta i kamp. De hadde haler som skorpioner, med en skarp brodd i enden. Med disse broddene hadde de makt til å skade menneskene i fem måneder. Gresshoppenes konge var avgrunnens engel. På hebraisk var hans navn Abaddon, eller Apollyon på gresk. Dette er den første lidelsen, og enda vil det komme to til.
13-15Så blåste den sjette engelen i basunen. Jeg hørte en stemme som kom fra de fire hornene på gullalteret foran Gud. Stemmen sa til engelen som akkurat hadde blåst i instrumentet sitt: «Slipp løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.» De fire englene ble så løst. De hadde ventet på dette tidspunktet – at året, måneden, dagen og timen skulle komme – da de skulle slippes løs og drepe en tredjedel av menneskene.
16-17Så hørte jeg hæren av ryttere, og jeg fikk vite at antallet på dem var 200 millioner. I synet så jeg hestene og de som satt på dem. De hadde brynjer i flammende rødt, blått og svovelgult. Hestenes hoder var som løvehoder, og det kom flammer, røyk og svovel ut av munnen deres.
18-19Så ble en tredjedel av menneskene drept av flammene, røyken og svovelen. De hadde dødelig kraft i munnene og i halene sine. For halene deres var som slanger med hoder, og med dem kunne de gjøre stor skade.
20-21Resten av menneskeheten, de som ikke ble drept av disse plagene, nektet fortsatt å vende om til Gud og slutte med det de holdt på med. De fortsatte å tilbe demoner og avgudsbilder av gull, sølv, kobber, stein og tre. De var opptatt av de gudene som verken kan se, høre eller gå. De sluttet heller ikke med trolldom, drap, seksuell løssluppenhet eller stjeling.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
