1-4Etter dette skaffet Absalom seg en vogn med hester. 50 menn skulle springe foran ham for å vise hans storhet. Absalom pleide å stå tidlig opp og stå ved siden av veien til porten. Hver gang noen kom til kongen for å få dom i en sak, ble de stoppet av Absalom. Han snakket med de tilreisende og viste interesse for det de fortalte. Da de hadde sagt hva saken gjaldt, pleide Absalom å si: «Du har en god sak, men hos kongen finnes det ingen tjenestemann som vil høre på deg.» Videre pleide Absalom å si: «Jeg skulle ønske jeg kunne være dommer i landet, for da kunne alle som hadde en sak, komme til meg. Da skulle jeg gi ham en rettferdig dom.»
5-6Hver gang noen nærmet seg og falt på kne for ham, pleide han å rekke ut hånden, gripe tak i ham og kysse ham. Slik oppførte Absalom seg mot alle i Israel som kom til kongen for å få en dom. De ble møtt av Absalom i stedet. Slik stjal Absalom hjertet til israelittene.
7-9Etter 40 år sa Absalom til kongen: «La meg dra til Hebron og innfri et løfte jeg ga til Herren da jeg bodde i Gesjur i Syria. Jeg sa da til Herren at hvis Han virkelig førte meg tilbake til Jerusalem, så ville jeg tjene Ham.» Kongen sa til ham: «Reis du!» Så dro Absalom til Hebron.
10-12Absalom sendte noen budbringere til alle Israels stammer. De skulle si: «Med det samme dere hører lyden av basunen, skal dere si at Absalom er konge i Hebron!» Absalom hadde invitert med seg 200 menn fra Jerusalem. De ble med ham i god tro, for de visste ikke noe om planen hans. Så sendte Absalom bud på gilonitten Akitofel, som var Davids rådgiver. Sammensvergelsen vokste seg sterkere, for stadig flere ble tilhengere av Absalom.
David flykter fra Jerusalem13-14Da kom det en budbærer til David og sa: «Absalom er den som er mest populær i Israel. Alle ønsker heller å tjene ham.» Da sa David til alle tjenerne sine i Jerusalem: «La oss pakke sammen og flykte, ellers kommer vi oss ikke unna Absalom. Skynd dere og kom dere av gårde, ellers tar han oss raskt igjen. Han kommer nok til å angripe byen.»
15-16Kongens tjenere svarte: «Vi er dine tjenere. Vi er beredt til å gjøre alt det kongen ønsker.» Så dro kongen og familien og tjenerne hans av sted. Men kongen lot ti av konene være igjen for å ta vare på kongeborgen.
17-18Kongen dro ut av byen med følget sitt og stanset ved utkanten av byen. Alle tjenerne hans – kreterne og pleterne og de 600 mennene som hadde fulgt ham fra Gat – gikk så fram foran ham.
19-20Da sa kongen til Ittai fra Gat: «Hvorfor er du også med oss? Dra tilbake og bli hos den nye kongen! For du er ikke en av oss. Du er til og med en flyktning som kom hit i går. Jeg forventer ikke at du skal vandre omkring sammen med oss i dag. Jeg vet ikke en gang hvor vi kommer til å dra. Dra tilbake, og ta brødrene dine med deg! Måtte Herren være god og trofast mot dere!»
21-23Men Ittai svarte kong David: «Gud vet at uansett hvor min herre kongen er, enten han er død eller levende, der vil også jeg, din tjener, være.» Da sa David: «Da kan dere gå med oss. Bli med over på den andre siden!» Så dro de over, gititten Ittai, alle mennene og alle barna hans som han hadde med seg. Det var høylytt gråt i landet da kong David og folket hans krysset over Kedronbekken på vei mot ødemarken.
24-25Der var også Sadok og Abjatar sammen med alle levittene, som var prester. De bar Guds bud i kisten. Paktkisten ble satt ned mens folket dro ut av byen, og den var der inntil hele folket hadde forlatt byen. Da sa kong David til Sadok: «Bær Guds bud og kisten tilbake til byen! Hvis Herren ser på meg med nåde, skal Han lede meg tilbake til byen. Da vil jeg få se den igjen der den står i Hans hellige bolig.
26-29Men hvis Han sier at Han ikke elsker meg, da er jeg her, og Han får gjøre hva Han vil med meg.» Kongen sa da til presten Sadok: «Er ikke du en profet? Dra tilbake til byen i fred, og ta med sønnen din Akima’as og Jonatan, Abjatars sønn. Selv vil jeg vente ute på slettene ved ødemarken til dere får sendt meg noen opplysninger.» Derfor bar Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem. Og de ble der.
30-31David gikk opp stigningen til Oljeberget. Han gråt mens han gikk der. Han hadde dekket til hodet sitt og gikk barføtt. Alt folket som var sammen med ham, dekket også til hodet sitt mens de gikk oppover. Også de gråt mens de gikk. Da var det noen som fortalte David at Akitofel var blant dem som hadde blitt med Absalom på sammensvergelsen mot ham, og han ba: «Herre, jeg ber Deg, la Akitofel gi dårlige råd!»
32-37Da David hadde kommet opp til toppen av fjellet, tilba han Gud der. Arakitten Husjai kom ham i møte med flerret kjortel og støv på hodet, og David sa til ham: «Du må ikke slå følge med oss, for du blir en belastning. Dra heller tilbake til byen og si til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, konge. På samme måten som jeg før var din fars tjener, vil jeg nå være din tjener.’ Da kan du kanskje synliggjøre at Akitofels råd er dårlige. Prestene Sadok og Abjatar er med deg der. Derfor skal du la alt du hører fra kongens hus, bli fortalt til prestene Sadok og Abjatar. Med dem skal dere sende melding til meg om alt dere hører.» Så gikk Husjai, Davids venn, inn i Jerusalem på samme tid som Absalom dro inn i byen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
