1-6Så dro Israels folk videre, og de slo leir på slettene i Moab, på den andre siden av Jordan, rett overfor Jeriko. Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene. Moabittene ble kjemperedde og lammet av skrekk ved tanken på Israels folk, fordi de var mange. Moab sa til folkets ledere i Midjan: «Denne flokken kommer til å spise opp alt det som er rundt oss, slik en okse snaubeiter gresset på marken.» Balak, Sippors sønn, var konge over moabittene på den tiden. Kong Balak sendte en budbærer til Bileam, sønn av Beors, som bodde i Petor, like ved elven Eufrat, og sa: «Det er kommet et folk fra Egypt. Se, de dekker jordens overflate, og de slår seg ned ved siden av meg. Nå ber jeg deg om å komme og forbanne dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg da kan klare å slå dem og fordrive dem fra landet, for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
7-8Så dro de eldste i Moab og de eldste i Midjan av sted med lønn til en spåmann i hånden. De kom til Bileam og kom fram med Balaks budskap. Bileam sa til dem: «Bli her natten over, så vil jeg komme tilbake med svar til dere, alt etter hva Herren sier at jeg skal gjøre.» Så ble Moabs ledere hos Bileam.
9-12Da kom Gud til Bileam og sa: «Hvem er disse mennene som er hos deg?» Bileam svarte: «Det er sendebud fra Balak, Sippors sønn, kongen i Moab. De er kommet med disse ord fra Balak: ‘Se, et folk er kommet ut fra Egypt, og de dekker jordens overflate. Kom nå og forbann dem for meg! Kanskje jeg da vil klare å nedkjempe dem og fordrive dem.’» Da sa Gud til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er et velsignet folk.»
13-17Så sto Bileam opp neste morgen og sa til Balaks ledere: «Dra tilbake til landet deres, for Herren har nektet meg å dra med dere.» Moabs ledere dro tilbake til Balak og sa: «Bileam nektet å dra med oss.» Da sendte Balak noen ledere på nytt – denne gangen sendte han flere og mer framstående ledere enn de første. Da de kom til Bileam, sa de til ham: «Balak, Sipporssønn, ber deg: ‘Ikke la noe hindre deg fra å komme til meg! For jeg skal sannelig vise deg stor ære, og jeg vil gjøre alt det du sier til meg. Så kom nå og forbann dette folket for meg!’»
18-21Da svarte Bileam Balaks tjenere: «Selv om Balak hadde gitt meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gått utenom det Herren min Gud har sagt; jeg kan ikke gjøre verken mer eller mindre. Derfor skal også dere bli her i natt, så jeg kan spørre Herren igjen, så får vi høre hva Han sier.»
Den natten kom Gud til Bileam og sa: «Hvis mennene vil at du skal bli med dem, kan du stå opp og dra med dem. Men du skal bare gjøre det Jeg sier at du skal gjøre.» Neste morgen sto Bileam opp og salte eselet sitt. Så dro han av sted med Moabs ledere.
Bileam, eselet og engelen22-23Da ble Gud sint fordi Bileam ble med dem. Herren sendte en Engel, som stilte seg på veien som hans motstander. Bileam kom ridende på eselet sitt med sine to tjenere.
Da eselet fikk øye på Herrens Engel, som sto på veien med et sverd i hånden, gikk det ned fra veien ut på marken. Da slo Bileam eselet for å få det tilbake på veien.
24-27Så stilte Herrens Engel seg på en smal sti, inneklemt mellom vingårdene, med et steingjerde på den ene siden og et steingjerde på den andre siden. Da eselet denne gangen så Herrens Engel, presset det seg mot muren og klemte foten til Bileam mot muren. Da slo han eselet igjen. En tredje gang stilte Engelen seg i veien for dem på et trangt sted, der det verken var plass til å ta av til høyre eller til venstre. Da eselet denne gangen fikk øye på Herrens Engel, la det seg ned på bakken mens Bileam satt på ryggen. Da ble Bileam sint, og han slo eselet med staven.
28-30Da åpnet Herren munnen på eselet, og det snakket forståelig til Bileam: «Hva er det jeg har gjort deg, siden du har slått meg disse tre gangene?» Bileam svarte: «Fordi du har holdt meg for narr. Jeg skulle ønske jeg hadde et sverd i hånden, for da skulle jeg drept deg!» Eselet fortsatte å snakke til Bileam: «Er ikke jeg eselet ditt som du alltid har ridd på? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre dette mot deg?» Og han sa: «Nei.»
31-33Da åpnet Herren øynene til Bileam, og han kunne også se Herrens Engel, som sto på veien med sverdet i hånden. Da bøyde han seg og falt på kne i respekt. Herrens Engel sa til ham: «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, Jeg har dratt ut for å stoppe deg som om du var en fiende. Men eselet ditt så Meg og trakk seg bort fra Meg alle tre gangene. Hadde hun ikke gjort det, hadde Jeg sannelig drept deg nå, og latt henne leve.»
34-35Bileam svarte Herrens Engel: «Jeg har syndet, for jeg visste ikke at Du ville stoppe meg. Da vil jeg heller snu og dra tilbake – hvis Du synes dette er galt.» Da sa Herrens Engel til Bileam: «Du skal bli med mennene, men si bare det Jeg sier til deg.» Så dro Bileam videre sammen med Balaks ledere.
36-41Da Balak hørte at Bileam var med følget på vei tilbake, dro han ut for å møte ham ved byen Moab, som ligger på grensen ved Arnon, i utkanten av landområdet. Balak sa til Bileam: «Hvorfor tok du det ikke alvorlig nok da jeg sendte bud på deg første gang? Hvorfor kom du ikke til meg? Trodde du ikke at jeg ville vise deg nok respekt og lønne deg?» Bileam sa til Balak: «Se, jeg har kommet til deg. Men jeg kan bare si det som Gud gir meg i min munn.» Bileam ble med Balak, og de kom til Kirjat-Husot. Da ofret Balak okse og sau, og han sendte ofrene til Bileam og de lederne som var sammen med ham. Neste dag tok Balak med seg Bileam opp til Ba’als-haugene. Derfra kunne han se hvordan folket var spredt ut over et større område.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
