Jesaja 43 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Herren elsker og frelser

1-2Men nå sier Herren, Han som skapte og som formet deg, Israels folk: «Frykt ikke, for Jeg har løst de båndene som holdt deg fanget. Jeg har kalt deg ved navn, du er Min. Går du gjennom dype vann, skal Jeg være med deg. Går du gjennom elvens strie strømmer, skal ikke vannet skylle over deg. Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.

3-7For Jeg er Herren, din Gud og din Frelser. Jeg har valgt deg ut, og andre folkeslag har måtte betale i ditt sted. Siden du er så dyrebar i Mine øyne, får du stor ære, og Jeg elsker deg. Frykt ikke, for Jeg er med deg. Jeg skal hente og samle slekten din fra Øst og fra Vest. Jeg vil si til Nord og til Sør: ‘Gi Mitt folk fra deg! Hold dem ikke tilbake!’ La sønnene og døtrene Mine føres tilbake langt borte fra jordens ende. Dere har Jeg skapt og formet til Min ære.»

8-9Før fram det folket som har øyne, men som likevel er blinde. De har ører, men er likevel døve. La alle folkeslagene samles. Finnes det noe folk som kan fortelle om verdens begynnelse? La dem føre fram vitner. La oss høre dem og si: «Dette er sant!»

10-12«Dere er Mine vitner», sier Herren. «Dere er Mine tjenere som Jeg har valgt ut, for at dere skal kjenne Meg og tro på Meg. Dere skal forstå at Jeg er Gud. Jeg er den evige Gud. Jeg, ja, Jeg er Herren, og uten Meg er det ingen som kan frelse. Det er Jeg som har sagt hvordan ting skal utvikle seg på jorden, og det er Jeg som har forkynt hvordan dere kan bli frelst. Jeg har forkynt dette for dere – ikke for en fremmed. Dere er Mine vitner», sier Herren. «Det er Jeg som er Gud!»

Herren redder Israel fra babylonerne

13«Jeg var der før jordens første dag var til. Jeg er Han. Det er ingen som kan befri noen ut fra Min hånd. Det er Jeg som bestemmer, og ingen kan gjøre om på det som Jeg gjør.»

14-15Dette sier Herren, Han som befrir dere, Israels folk: «For deres skyld lar Jeg folket fra Babel føres ned som flyktninger, alle disse kaldeerne som er så stolte av skipene sine. Jeg er Herren, deres Hellige, Israels Skaper, deres Konge.»

16-17Dette sier Herren, Han som gjorde en vei over havet og lagde en sti gjennom mektige vann. Han fører fram vogn og hest, hær og styrke. Alle må legge seg ned for Ham. De står ikke opp, men er slokket som en rykende veke:

18-21«Tenk ikke tilbake på de første ting eller hvordan det var før. Jeg gjør noe nytt. Nå skal det spire fram noe nytt, og det skal dere merke. Jeg skal lage en vei gjennom ødemarken, og Jeg lar vannet strømme fram i ørkenen. Villdyrene, sjakalene og strutsene på markene skal ære Meg, fordi Jeg gir dem vann i ødemarken og strømmer i ørkenen. På samme måte gir Jeg drikke til det folket som Jeg har valgt ut – Mitt folk. Dette folket har Jeg skapt til Meg selv, for at det skal forkynne om Meg og lovprise Meg.

Herren både straffer og tilgir

22-24Men dette folket henvender seg ikke til Meg. Dere kom ikke til Meg med offer. Istedenfor å komme til meg med offer – for å bøte på syndene deres – har dere bare tynget Meg og plaget Meg med dem.

25-28Jeg er Han som vil ta vekk syndene deres – for Min egen skyld. Jeg vil glemme dem. La oss gjøre opp! La oss sammen gå for retten! Legg fram din sak så du kan få en rettferdig dom. Men dere har jo syndet mot Meg helt siden Abraham levde. De hellige prestene deres har heller ikke levd rett, så derfor har de ikke et ærefullt liv, og folket Israel opplever å bli spottet.