1-2Dette er reisene til Israels folk etter at de brøt opp fra Egypt. Reisefølget var inndelt etter hæravdelinger og ble ledet av Moses og Aron. Etter Herrens befaling skrev Moses ned alle stedene der de begynte reisene sine fra. Slik er reisen – beskrevet ut ifra de plassene de slo leir og reiste videre fra:
3-5De brøt opp fra Ramses den femtende dagen i den første måneden. Dagen etter påske dro Israels folk frimodige ut av landet framfor øynene på alle egypterne. Egypterne selv var dessuten opptatt av å begrave dem Herren hadde slått i hjel blant dem – de som var født først i familiene. Slik dømte Herren dem på grunn av deres tilbedelse av avgudene. Israels folk dro opp fra Ramses og slo leir i Sukkot.
6-9Og de brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, som er ved utkanten av ørkenen. De brøt opp fra Etam og dro tilbake til Pi-Hakirot, som er øst for Ba’al-Safon, og de slo leir nær Migdol. Fra Pi-Hakirot dro de videre og gikk gjennom havet og ut i ørkenen. Etter tre dagsreiser ut i Etamørkenen slo de leir i Mara. Fra Mara dro de til Elim. I Elim var det tolv vannkilder og 70 palmetrær. Så slo de leir der.
10-26De brøt opp fra Elim og slo leir ved Rødehavet. De dro derfra og slo leir i Sinørkenen. Fra Sinørkenen dro de til Dofka, så til Alusj og så til Refidim. På denne leirplassen var det ikke vann som folket kunne drikke. Så gikk veien videre og inn i Sinaiørkenen. Derfra dro de til Kibrot-Hatta’ava, og derfra til Haserot, så til Ritma, så til Rimmon-Peres, så til Libna, så til Rissa Kehelata, så til Sjeferfjellet, så til Harada, så til Makhelot, så til Takat. På alle disse plassene slo de leir for så å bryte opp og dra videre. Det fortsatte de med.
27-37De brøt opp fra Takat og dro til Terah, så til Mitka, så til Hasmona, så til Moserot, så til Bene-Ja’akan, så til Hor-Hagidgad, så til Jotbata, så til Abrona og så til Esjon-Geber. Fra Esjon-Geber dro de til Kadesj. Derfra dro de til fjellet Hor, på grensen til Edomlandet – hvor de også slo leir.
38-39Etter Herrens befaling gikk presten Aron opp på fjellet Hor, og der døde han. Dette skjedde det førtiende året etter at Israels folk hadde forlatt Egypt. Det skjedde på den første dagen i den femte måneden. Da var Aron 123 år gammel.
40-49Kanaaneerkongen i Arad, som bodde sør i Kanaans land, hørte om at Israels folk var på vei. Folket dro fra fjellet Hor og slo leir i Salmona. Derfra gikk veien videre til Punon, så til Obot, så til Ijje-Abarim, ved grensen til Moab, så til Dibon-Gad, så til Almon-Diblatajim, så gikk vandringen videre til fjellene ved Abarim, foran Nebo. De dro fra fjellene ved Abarim og slo leir på Moabslettene ved Jordan, rett overfor Jeriko. Leiren ved Jordan, bredte seg fra Bet-Jesjimot og helt til Abel Sjittim på Moabslettene.
Kanaan land deles ved loddkasting50-53På Moabslettene ved Jordan, rett overfor Jeriko, sa Herren til Moses: «Si til Israels folk at de skal drive vekk alle dem som bor i landet på andre siden av Jordan – i Kanaans land. Der skal dere ødelegge alle avgudsbildene i stein og alle de støpte avgudsbildene deres. Riv ned offerstedene for avgudene. Dere skal ta landet i eie og bosette dere i det, for Jeg har gitt dere dette landet til deres eiendom.
54-56Ved loddkasting skal dere dele landet blant stammene og slektene. De største folkegruppene skal ha størst landområde. Enhver skal få det landet som faller på ham ved loddkasting. Dere skal arve etter stammene til deres fedre. Dersom dere ikke driver ut innbyggerne, skal de bli en plage for dere. Da kommer de til å angripe dere i det landet dere bor i. Og som Jeg ville gjøre mot dem, vil jeg gjøre mot dere.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
