1Da Ahas, sønn av Jotam var konge i Juda, ble Jerusalem angrepet. Resin, Syrias konge, og Pekah, Israels konge, dro opp mot Jerusalem for å innta byen, men de var ikke sterke nok.
2-4Dette ble fortalt til Ahas i Juda: «Syrias styrker har slått leir i Efraim.» Juda hadde tidligere lidd tap under Syria, så både kongens og folkets hjerte skalv, slik trærne i skogen skjelver for vinden. Men da sa Herren til Jesaja: «Dra nå ut og møt Ahas. Ta med deg sønnen din Sjear-Jasjub. Dere skal møte Ahas ved enden av vannkanalen fra den øvre dammen, på hovedveien til Tøyblekerens mark. Du skal be ham om å være forsiktig og holde seg i ro! Han skal ikke vær redd og ikke la hjertet engste seg for disse to kongene. De er da ikke mer enn to rykende vedstumper. Det er ikke mye igjen av de flammende kreftene som Resin av Syria og Pekah av Israel hadde tidligere.
5-9For Resin av Syria og Pekah av Israel har planlagt noe ondt mot deg og sagt: ‘La oss dra opp mot Juda og skape angst hos dem. La oss trenge inn i landet og innsette Tabe’els sønn som konge der.’ Men Herren Gud sier at dette ikke skal skje. For Syria ledes fra Damaskus av kong Resin. Israel ledes fra Samaria av Pekah, Remaljas sønn. Om 65 år skal Pekahs folk være knust og ikke lenger være et folk. Hvis dere ikke vil tro, skal dere ikke oppleve at Herrens Ord går i oppfyllelse.»
Profetien om Immanuel10-12Igjen talte Herren til Ahas: «Be om et tegn fra Meg, Herren din Gud! Du kan velge hvordan du vil kreve det!» Men da svarte Ahas: «Jeg vil ikke kreve noe, og jeg vil ikke utfordre Herren slik.»
13-16Da sa profeten: «Hør nå, Davids hus og folket av Juda! Er det ikke nok at dere sliter ut mennesker, siden dere også sliter ut min Gud ved ikke å lytte til Ham? Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: En jomfru skal bli med barn, og hun skal føde en Sønn. De skal gi Ham navnet Immanuel. Rømme og honning skal han spise når han skjønner å forkaste det onde og velge det gode. For før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal landet til de to kongene du nå er så redd for, ødelegges.
17-20Herren skal la slike dager komme over deg, familien din og folket ditt som det ikke har vært siden de dagene da Israel brøt seg løs fra Juda og Assurs konge. Da skal Herren lokke på fluen som er ved enden av elvene i Egypt, og på bien i Assurs land. De skal komme, og de skal alle sammen slå seg ned i juvene og klipperevnene, i alle tornebuskene og på alle beitemarkene. Samme dag skal Herren ved hjelp av kongen av Assur la dere barberes både på hodet og håret nedentil. Skjegget skal også tas bort, og på denne måten skal dere ydmykes.
21-25Da skal det bli slik: På den dagen skal en mann holde en kvige og to sauer i live. De skal gi så mye melk at han skal spise rømme. For hver den som blir igjen i landet, skal de spise enkel kost som rømme og honning. Da skal det bli slik at der det tidligere var 1000 druebusker, skal det nå bare være tornekratt og tornebusker. Menn skal komme med pil og bue, men det er lite å jakte på, fordi hele landet vokser til med tornekratt og tornebusker. Alle høydene der det nå hakkes med hakke, vil være ufremkommelige på grunn av tornekratt og tornebusker. Oksene og sauene skal tråkke disse landområdene ned.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
