1-4Hanna ba denne bønnen: «Mitt hjerte gleder seg i Herren. Min styrke er stor, og jeg opphøyer Deg, Herre. Nå kan mine fiender lukke sin munn, for jeg gleder meg over at Du har kommet meg til hjelp. Ingen er som Deg, Herre. Du er hellig, og det er ingen som kan måle seg med Deg. Ingen er som vår Gud. Han er like solid som et fjell. Ikke ypp dere mot Herren. Vær ikke frekk mot Ham, for Han er full av kunnskap og kjenner til alle ting. Det er Han som skal vurdere livet vårt. De som er sterke i seg selv, skal ydmykes. De som kjenner seg famlende, skal få kraft fra Herren.»
5-8«Herren lar livet få en ny vending. De som var mette, må slite for å få brød, og de sultne har sluttet å sulte. Selv den som var barnløs, har født sju barn, og hun som var full av liv og hadde mange barn, visner. Herren lar folk dø og gjør folk levende. Han fører folk ned i dødsriket og gjør dem levende igjen. Herren gjør fattig, og Han gjør rik. Han fornedrer og opphøyer. Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter tiggeren fra nøden for å sette dem blant fyrster. Han lar dem arve herlighetens trone. For Herren har skapt jorden, den bebodde verden og det som holder den oppe.
9-10Han skal passe på dem som oppriktig ønsker å leve for Ham. Men de som ikke bryr seg om Ham, skal tie stille og være i mørket, for ikke noen mennesker klarer å utføre noe ved hjelp av egen styrke. De som kjemper mot Herren, skal knuses fullstendig. Han lar det tordne mot dem fra Himmelen. Herren skal dømme alle på jorden. Han gir styrke til sin Konge og sin salvede kraft.»
11Elkana og Hanna dro hjem til Rama, men Samuel ble igjen hos presten Eli for å tjene Herren.
Elis onde sønner12-15Presten Elis sønner kjente ikke Herren. De lot seg lede av ondskap. Når noen kom med et offer og kjøttet ble satt til koking, pleide prestens tjener å komme med en gaffel og stikke den i kokekaret. Alt som kom opp med gaffelen, kunne presten ta til seg selv. På gudstjenesteplassen i Sjilo gjorde de slik mot alle israelittene som kom dit. Også før de lot fettet stekes og kokes, pleide prestens tjener å komme og si til mannen som ofret: «Gi presten noe rått kjøtt som han kan steke, for han tar ikke imot kokt kjøtt fra deg, bare rått.»
16-17Hvis han som holdt på med ofringen, svarte: «Egentlig skal fettet stekes først, slik at røyken av det kan stige opp til Herren, og deretter kan du forsyne deg så mye du vil», da pleide tjenerne til Elis sønner å si: «Nei, du må gi kjøttet nå. Gir du meg ikke kjøttet frivillig, så tar jeg det med makt.» Slik var synden til prestens sønner meget stor, for de viste ikke respekt for de ofrene som folk ville gi til Herren.
Samuels tjeneste som barn18-19Den lille gutten Samuel tjente Herren i telthelligdommen, der han gikk kledd i sin lille kjortel av lin. Dessuten lagde moren hans hvert år en liten kappe til ham, som hun tok med til ham når hun dro opp med mannen sin til den årlige ofringen.
20-21Eli pleide å velsigne Elkana og Hanna med disse ordene: «Måtte Herren gi dere flere barn i stedet for Samuel, som hun ga til Herren.» Så dro de hjem igjen. Og Herren velsignet Hanna med tre sønner og to døtre. Imens vokste Samuel opp i Herrens tjeneste.
Profeti om Elis hus22-25Eli var meget gammel da han hørte om alt det gale sønnene hans gjorde. De syndet mot hele Israel når de lå med kvinnene som samlet seg ved døren til Åpenbaringsteltet. Han sa til dem: «Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører fra alle hold hva dere gjør, og det er ikke gode nyheter jeg får. Nei, mine sønner, dere har en negativ innflytelse – og det på Herrens eget folk! Hvis en mann synder mot en annen mann, skal Gud dømme ham. Men hvis en mann synder mot Herren, hvem kan da forsvare ham?»
26-29Elis sønner hørte ikke på faren sin, for Herren hadde bestemt at de skulle dø. Den unge Samuel vokste og ble stor. Han hadde en god utvikling både i Herrens og i menneskers øyne. Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: ‘Har Jeg virkelig ikke vist Min storhet for slekten din da den var i Egypt hos farao? Har Jeg ikke utvalgt din stamme, blant alle Israels stammer, til å være prester for Meg og til å ofre på Mitt alter? Fikk ikke dere i oppdrag å brenne røkelse og bære prestedrakten i Mitt nærvær? Har Jeg ikke latt dere spise av alle matofrene som Israels folk har gitt? Hvorfor tråkker dere på de ofrene som Jeg har befalt dere å gi til Meg? Hvorfor viser du sønnene dine større respekt enn Meg? Hvordan kan dere gjøre dere fete med det beste av alle offergavene som Mitt folk har gitt til Meg?’
30-33Derfor sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg har nok sagt at din stamme og slekt skal leve og tjene meg som prester til evig tid. Men nå sier Herren: Det er blitt helt annerledes enn Jeg ønsket! For de som ærer Meg, skal Jeg gi ære. De som viser forakt for Meg, skal ikke vises noe respekt. Se, det vil komme tider da Jeg vil ta fra deg din og din slekts makt. Etterkommere dine skal dø unge. Du skal oppleve Meg som en fiende – til tross for alt det gode som Israel har fått oppleve. I de tidene som kommer, skal ingen av sønnene dine bli gamle. Ikke hele slekten din skal dø ut, men alle sønnene dine skal dø i sin beste alder.
34-36Dette skal være et tegn på hva som skal komme til å skje med de to sønnen dine, Hofni og Pinhas. De skal begge dø på samme dag. Så skal Jeg finne en ny og trofast prest som skal handle etter min vilje og mitt hjerte. Jeg skal bygge et trygt hus for ham, og han skal leve for Min Salvedes’ ansikt hele livet. Da skal alle de som er gjenlevende av din slekt, komme og falle på kne for ham. De skal be om en sølvmynt og en brødleiv. Dette er et tegn på at de ber om å bli gjeninnsatt i prestestillingene.’»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
