Jesaja 9 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Det skal komme et Lys

1-2Men mørket skal ikke bli værende over dette landet for alltid. I tidligere tider førte Herren vanære over Sebulons og Naftalis land. Men han vil gi dem verdighet igjen, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea ved sjøveien. Det folket som vandrer i mørket, skal få se et stort lys, og over dem som bor i dødsskyggens land, skal lyset stråle fram.

3-5Du skal gjøre folket tallrikt og deres glede stor. De som levde i mørke, skal se Lyset som skinner på dem. De skal glede seg som på en høstdag når de deler utbyttet, som menn når de deler krigsbyttet. Det tunge åket og staven til slavedriveren har du brukket som på Midjans dag. De blodige klærne og støvlene skal brennes.

6-7For et barn er født i blant oss. En Sønn har vi fått. Han skal regjere, for makten er lagt på Hans skuldre. Navnet Hans skal være Underfull, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Herreveldet Hans skal være stort, og freden skal være uten ende over Israels folk og over kongeriket Hans. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet. Slik skal det være fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herre skal gjøre dette med kraft og iver.

Straffen over Samaria

8-9Herren har sendt et budskap til kongedømmet i nord. Dette budskapet slår ned i den nordlige delen av Israel. Hele folket har fått kjenne det, de som bor i Efram og Samaria, de som i sin stolthet sa:

10-15«Vi får til det vi vil. Vi lager bare ny murstein. Med dem bygger vi opp det som falt ned. Hogges trærne våre ned, planter vi bare bedre trær i stedet.» Herren reagerer på dette. Derfor lar Han motstanderne deres, kong Resin og hans folk, hisse seg opp mot dem, syrerne forfra og filisterne bakfra. De skal sluke Israel med åpen munn. Til tross for alt dette er Herren fortsatt sint på Israels folk; Han fortsetter å straffe dem. Folket vender ikke om til Ham som slo dem, de søker ikke Hærskarenes Herre. Derfor kutter Han av både hode og halen til Israel, både palmekronen og krattet nederst, på en og samme dag. Den eldste i folket er hodet, og løgnprofeten er halen.

16-17Lederne for dette folket førte dem vill. De som lot seg lede av dem, blir ødelagt. Derfor gleder ikke Herren seg over de unge og beste mennene de har, og Han synes ikke synd på de farløse og enkene deres. For de er alle gudløse og onde. De snakker bare tull. Til tross for alt dette slutter ikke Herren å være sint på dem, men Hans hånd er fremdeles rakt ut.

18-21For deres ulydighet mot Herren brenner i dem som flammer og setter fyr på tornekratt og busker, ja på den tykkeste skogen, og går opp i røyk. Herren, Hærskarenes Herre, lar landet brenne opp ved sin vrede. Folket er som bensin på bålet, ingen sparer sin egen bror. De forsyner seg til høyre og er like sultne, og de spiser av det som er til venstre, men blir ikke mette. Alle spiser de kjøttet av sin egen arm. Manasses slekt går løs på Efraims slekt – og motsatt. Sammen angriper de Juda. Til tross for alt dette slutter ikke Herren å være sint på dem, men Hans hånd er fremdeles rakt ut.