1-4Mennene fra Sif kom til Saul i Gibea og sa: «Du vet vel at David gjemmer seg på Hakilahaugen, rett overfor Jesjimon?» Da dro Saul ned til Sif-ødemarken for å lete etter ham. Han hadde med seg 3000 utvalgte menn. De slo leir på Hakilahaugen, som ligger ved veien rett overfor Jesjimon. David var der i ødemarken, og han hørte at Saul kom etter ham. Derfor sendte han ut noen for å sjekke om Saul virkelig hadde kommet dit, og det fikk han bekreftet.
5-6Da dro David til det stedet hvor Saul hadde slått leir, og han så stedet hvor Saul hadde lagt seg til ro sammen med sin øverstkommanderende for hæren. Det var Abner, Ners sønn. Saul lå inne i leiren, mens mennene hans hadde slått leir rundt ham på alle kanter. David spurte mennene som var med ham, Akimelek og Abisjai, om hvem av dem som ville bli med ham ned til Sauls leir. Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab, svarte: «Jeg vil gå med deg ned.»
7-8David og Abisjai dro ned til Sauls leir om natten, og de kom helt inn dit hvor Saul lå og sov innenfor leiren. Spydet var rett i nærheten av ham; det var stukket ned i jorden ved hodet der han lå. Abner og folket lå rundt ham på alle kanter. Da sa Abisjai til David: «Gud har nå gitt deg muligheten til å få drept fienden din. Kan jeg ikke bare kjøre spydet gjennom ham? Da behøver jeg ikke stikke ham en gang til.»
9-12Men David sa til Abisjai: «Ikke drep ham! Hvem kan skade den som Herren har valgt ut til tjeneste for seg? Han er blitt salvet. Det kan vi ikke gjøre oss skyldige i, for hvem kan drepe Herrens salvede uten å få straff? Herren selv vil straffe ham, enten han dør når hans time kommer, eller han dør i kamp. Måtte Herren hjelpe meg så jeg ikke rører ham. Men ta nå spydet og vannkrukken som står ved hodet hans, og la oss gå herfra.» Så tok David spydet og vannkrukken. De kom seg unna uten at noen verken så eller hørte dem, og ingen våknet. Alle lå og sov, for Herren hadde latt en dyp søvn komme over dem.
13-16David gikk opp på toppen av fjellet på den andre siden. Der sto han langt unna Saul og mennene hans. Derfra ropte han høyt på Sauls øverstkommanderende for hæren. Han ropte: «Svarer du ikke, Abner?» Da svarte Abner: «Hvem er du som roper over hit til kongen?» Da ropte David tilbake til Abner: «Hva slags mann er du? Har ikke du fått stor tillit i Israel? Hvorfor passer du så dårlig på kongen, han som er din herre? Kongen kunne ha blitt drept fordi du gjør en dårlig jobb. Så sant Herren lever, fortjener dere alle å dø fordi dere ikke har voktet deres herre bedre. Han er den Herren har valgt ut og salvet til konge. Se nå etter, hvor er kongens spyd og vannkrukken, som sto like ved hodet hans?»
17-20Da kjente Saul igjen stemmen til David. Han sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David sa: «Jo, det er meg David, min herre konge. Hvorfor er du ute etter å ta meg? Hvorfor forfølger du meg på denne måten? For hva har jeg gjort mot deg? Hør på meg, min konge: Hvis det er Herren som har sagt at du skal ta meg, så be og ofre til Herren for meg, slik at Han vil meg vel igjen. Men hvis det er mennesker som driver deg til å forfølge meg, skal de være forbannet. Det er en plage å bli jaget rundt slik. Jeg får ikke tilbe Herren i det landet Han har gitt folket vårt. Jeg må være fremmed i et land der andre guder blir dyrket! Ikke drep meg! Hvordan har det seg at Israels konge har reist ut for å lete etter en loppe? Du jakter på meg slik man jakter på en rapphøne i fjellene.»
21-25Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake til meg, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre deg noe vondt. Jeg forstår at du har spart livet mitt i dag. Du har vist at du har stor respekt for meg. Jeg har oppført meg som en tosk, og mitt ønske om å ta deg, viser at jeg har vært på villspor.» David svarte: «Se, her er spydet til kongen. La en av de unge mennene komme over og hente det. Herren vil lønne det mennesket som viser rettferdighet og trofasthet. Herren ga meg en mulighet til å ta livet ditt i dag, men jeg ville ikke røre deg, siden Herren har salvet deg til konge. Slik jeg verdsetter ditt liv, slik verdsetter Herren mitt. Jeg stoler på Herren, det er Han som vil hjelpe meg i alle mine vanskeligheter.» Da sa Saul til David: «Du er velsignet, min sønn David! Alt du gjør, skal lykkes for deg.» Så dro David bort, og Saul dro hjem igjen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
