Fjerde Mosebok 31 - Bibelen - Guds Ord Hverdagsbibelen (Hermon Forlag)(BGO)

Hevn over midjanittene

1-4Herren sa til Moses: «Ta hevn over midjanittene for Israels folk! Etter det skal du dø.» Moses gikk videre til folket med dette: «Noen av dere skal væpne seg til krig. Så skal de gå ut imot midjanittene, for Herren vil at dere skal ta hevn over Midjan. 1000 fra hver av alle Israels stammer skal dere sende ut i krigen.»

5-8Det ble tatt ut 1000 fra hver stamme, og da var 12 000 væpnet til krig. Disse sendte Moses ut i krigen sammen med Pinhas, presten Elasars sønn, som hadde de hellige redskapene og signaltrompetene med seg. De kjempet mot midjanittene, slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle. Også kongene i Midjan ble drept med sverd: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, de fem kongene i Midjan og Bileam, Beors sønn.

9-11Israels folk tok kvinnene i Midjan til fange, sammen med alle småbarna deres, og de tok hele buskapen, alle husdyrene og alt de eide, som bytte. Alle byene og alle teltleirene deres brente de opp. De tok med seg alt byttet – både mennesker og dyr.

Tilbake fra krigen

12-18Så kom de med fangene som de hadde med som bytte. De tok dem med til leiren på Moabslettene ved Jordan, rett overfor Jeriko, og stilte dem fram foran Moses, presten Elasar og hele Israels folk. Moses, presten Elasar og alle høvdingene gikk ut for å møte dem utenfor leiren. Men Moses ble sint på dem som hadde vært førere for krigen, og han sa: «Har dere latt alle kvinnene være i live? Husker dere ikke historien om hvordan kvinner fra dette folket fikk Israels folk bort fra Herren? Husker dere ikke hvordan noen av dere tilba avguden Peor, og den følgende pesten som kom over folket? Derfor skal dere nå drepe alle guttene og de kvinnene som ikke er jomfruer. Jomfruene skal dere la leve blant dere.

19-24Selv skal dere være utenfor leiren i sju dager. Hver den som har drept noen, og hver den som har rørt ved noen som er drept, skal rense seg på den tredje dagen og på den sjuende dagen. Det gjelder både dere selv og fangene deres. Dere skal rense hvert klesplagg, alt av lær, alt som er vevd av geitehår, og alt som er lagd av tre.» Da sa presten Elasar til mennene som var kommet tilbake fra slaget: «Dette er en forskrift i loven som Herren har befalt Moses: Bare gullet, sølvet, kobberet, jernet, tinnet og blyet, alt som kan tåle ild, skal dere la gå gjennom flammene for å bli renset. Det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal dere rense i vann. På den sjuende dagen skal dere vaske klærne deres og bli rene, og etter det kan dere komme inn i leiren.»

Deling av byttet

25-29Herren sa til Moses: «Du og presten Elasar, sammen med de andre av folkets ledere, skal ta opptelling av byttet som ble tatt, både av mennesker og dyr. Du skal dele byttet i to like deler. Det skal deles mellom dem som dro ut i slaget, og dem som var igjen i leiren. Av den delen som krigerne skal ha, skal du sette til side en skatt til Herren: Den skal bestå av en for hver 500 mennesker, både av storfe, esler og småfe. Dette skal gis videre til presten Elasar, som en gave til Herren.

30-31Fra den andre halvparten skal du ta en av hver 50 – enten det er mennesker eller dyr – og gi dem til levittene som har ansvar for Herrens tabernakel.» Presten Elasar og Moses gjorde det som Herren hadde befalt Moses.

32-35Byttet som de hadde vunnet seg i krig, besto til slutt av: 675 000 sauer, 72 000 storfe, 61 000 esler og 32 000 jomfruer.

36-41Den halvparten som krigerne fikk, var 337 500 sauer. Av disse skulle 675 gis til Herren som skatt. Storfeet var 36 000, og av dem skulle Herren ha 72. Eslene var 30 500, og av dem skulle Herren ha 61. Menneskene var 16 000, og av dem skulle Herren få 32 mennesker. Skatten ble gitt som en gave til Herren. Den ble gitt til Moses og til presten Elasar, slik Herren hadde befalt Moses.

42-47Den halvparten som Israels folk fikk, den som Moses hadde skilt ut fra krigerne, var 337 500 sauer, 36 000 storfe, 30 500 esler og 16 000 mennesker. Av disse tok Moses en av hver 50, både fra mennesker og dyr, og ga dem til levittene som hadde ansvar for Herrens tabernakel, slik Herren hadde befalt Moses.

48-50Da kom de som hadde hatt ansvar for hæravdelingene i krigen, og sa til Moses: «Nå har vi, dine tjenere, tatt opptelling over de krigerne som var under vår kommando, og vi har ikke mistet en eneste mann. Derfor kommer vi fram med en gave til Herren. Dette er slikt som våre krigere fant av gullsmykker: armringer, armbånd, signetringer, øreringer og halskjeder. Dette er vårt sonoffer til Herren som takk for at våre sjeler ble spart.»

51-54Moses og presten Elasar tok imot gullet fra tusenmannsførerne og hundremannsførerne, som offergave til Herren. Gavene veide omtrent 17 kilo. Men de mektige krigerne ga ikke noe av det de hadde tatt, de beholdt alt selv. Gullet ble tatt med i Herrens hellige åpenbaringstelt, og de ble lagt der foran Herrens ansikt som en påminnelse om Israels folk.