1-8Herren talte til Moses på Moabslettene ved Jordan, rett overfor Jeriko, og sa: «Befal Israels barn at de skal gi levittene byer å bo i av den arven de har fått til eiendom. Levittene skal også få beitemarker rundt byene. De skal bo i byene, og beitemarkene som hører til skal være til husdyrene. Fellesarealet rundt byene skal være 900 meter – målt i en ring rundt byen. Dette området skal dere gi til levitten som fellesareal for byene. I tillegg til dette fellesarealet skal levittene få 48 byer. Dem skal de få fra de andre stammene. De større stammene av israels folk skal gi flere byer enn de mindre stammene, og seks av disse byene skal være byer der drapsmenn kan flykte til.»
9-15Så sa Herren til Moses: «Du skal si dette til Israels folk: Når dere har gått over Jordan og inn i Kanaans land, skal dere peke ut de byene som skal være tilfluktsbyer, der de som har drept noen kan søke tilflukt, så han ikke blir hevnet og drept før han er blitt stilt for retten. Det skal være seks slike byer – tre byer på hver side av Jordan. Både israelitter og folk fra andre folkeslag skal kunne søke tilflukt i disse byene.
16-19Men hvis noen med vilje slår en annen med et redskap av jern, slik at han dør, er han en morder, og morderen skal sannelig dø. Det gjelder også hvis noen slår en annen med en stein, eller et treredskap. Hvis noen slår en annen med en stein i hånden, en stein stor nok til å drepe med, så den andre dør, er han en morder. De som gjør slikt, er mordere og kan hevnes slik at de selv blir drept. De som mistet en de hadde kjær ved drapet, kan drepe gjerningsmannen om de treffer ham.
20-21Hvis noen dytter til en annen på grunn av hat eller han ligger på lur og kaster noe på ham så han dør, eller dreper med bare nevene på grunn av fiendskap, skal de som har drept en annen, sannelig dø, for han er en morder. Blodshevneren kan drepe gjerningsmannen når de møter ham.
22-24Men dersom noen plutselig dytter til en annen uten at det ligger noe fiendskap bak, eller kaster noe på en annen uten et ønske om å drepe, eller mister en stein på en annen så han dør – og det skjedde ved et uhell – skal saken vurderes av folket. Det skal dømmes mellom drapsmannen og blodshevneren etter disse rettsreglene.
25-27Dersom drapet ikke hadde skjedd med ønske om å drepe offeret, skal drapsmannen slippe selv å bli drept av hevneren. Han skal sendes tilbake til den tilfluktsbyen han hadde flyktet til. Der skal han bli til øverstepresten er død. Men dersom drapsmannen noen gang skulle komme utenfor grensene til tilfluktsbyen og bli funnet av dem som ønsket hevn, skal hevnerne ikke tas for mord om de dreper ham.
28-29For han skulle ha blitt i tilfluktsbyen helt til øverstepresten var død. Men etter øversteprestens død kan drapsmannen dra tilbake til jorden som er hans eiendom. Dette skal være en rettsgyldig lov for dere i alle slekter etter dere, overalt hvor dere bor.
30-34Den som slår et menneske i hjel, er en morder og skal drepes på flere vitners ord. Ett vitneutsagn er ikke nok til at et menneske kan dømmes til døden. Men dere skal ikke ta imot løsepenger for livet til en morder som er skyldig til døden; han skal sannelig dø. Dere skal heller ikke ta imot løsepenger for en som har flyktet til tilfluktsbyen sin, så han kan vende tilbake og bo i landet før presten er død. Dere skal sørge for at landet holdes hellig og ikke skitnes til. Mord er med å gjøre et land urent. Landet kan bare renses ved at den som drepte selv, betaler med sitt blod for den som ble drept. Gjør ikke landet dere bor i, urent, for Jeg, Herren, bor midt iblant dere – midt iblant Israels folk.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
