1-4Den Allmektige vet alt om tiden. Hvorfor får da ikke de som kjenner Ham, leve? Grensene for deres synd flyttes og blir stadig verre. De stjeler husdyr og flytter dem til beiteplassene sine. Eselet til den farløse driver de bort. De tar enkens okse som pant. De skyver dem som er i nød, bort fra veien. Alle de fattige i landet blir tvunget til å gjemme seg.
5-8Sannelig, som villesler i ørkenen går de på jobb og leter etter mat. Steppelandet sørger for mat til barna deres. På marken samler de fôret sitt og i vingården til de ugudelige får de samle restene. Nakne overnatter de, uten klær, uten noe dekke i kulden. De blir våte av regnet som skyller over fjellene, og siden de ikke har noe ly, kryper de sammen inntil klippen.
9-12Hjerteløse river de det farløse barnet bort fra morens bryst. De krever sikkerhet hos den fattige og gjør dem enda mer fattige. Naken lar de ham gå, uten klær. De tar kornet bort fra dem som sulter. Innenfor murene sine presser de olje. De trår vinpressen, men lider likevel av tørst. De døende stønner i byen, og de såredes sjel skriker. Likevel beskylder ikke Gud dem for å ha levd dårlige liv.
13-15Dette er disse som gjør opprør mot lyset, og som ikke holder seg til lysets vei. Morderen står opp med dagslyset. Han slår i hjel den fattige og den som lever i nød. Om natten er han som en tyv. Han som vil ha sex utenfor ekteskapet, venter på skumringen, og han sier: ‘Ingen kan se meg.’ Han prøver å skjule ansiktet sitt.
16-17I mørket gjør de innbrudd i husene som de har merket ut om dagen. De er ikke opptatt av å leve i lyset. For dem er morgenen lik dødsskyggen. De er kjent med dødens redsler.
18-20Slike mennesker er som krusning på vannoverflaten. De er forbannet på jorden, ingen av dem får det de trenger i livet. På samme måte som tørke og hete tar snøvannet bort, blir synderne tatt av dødsriket. Hans mor glemmer ham, marken koser seg med ham. Ingen minnes ham lenger, for ondskap knekkes som et tre.
21-24For de onde plyndrer dem som ikke føder barn, og viser ingen godhet mot enken. Men Han river de mektige bort ved sin kraft. Han reiser seg, og ingen er trygg på å få leve. Han gir dem trygghet, og de stoler på den. Men Han holder øye med dem. De føler seg viktige en liten stund, men så er de ikke mer. Slik er de som lever uten Gud – de blir fornedret. Som alle andre blir de borte. De visner som kornaksene.
25Er det ikke slik? Hvem kan bevise at jeg er en løgner, og at jeg bare snakker tull?»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
